Ankelbrudd 2

Nei; dette er ingen filmtittel til en oppfølger, men noe i nærheten. Jeg trodde ikke jeg skulle skrive mer om ankelbrudd etter min opplevelse, beskrevet her på min blogg. Og jeg som skriver dette innlegget er altså Ole. Jeg skriver i «dato-rekkefølge» med det nyeste innlegget nederst.

Se ankelbrudd.

Lørdag 30.april skulle Nora (kona) og jeg ta en liten treningstur i Pinåsløypa før kvelden. Vi hadde ikke så mye tid før det ble mørkt, så vi ble enige om å gå opp og ned på sørsiden. På veg ned igjen var hun uheldig og datt og fikk en vridning i leggen. Hun svimte også av et øyeblikk og datt igjen etter å ha reist seg opp. Da fikk hun også en smell i hodet. 😦

Etter å ha roet litt ned begynte vi ferden hjem nedover i det bratte og litt ulendte terrenget. Hun hadde veldig vondt men ville gå. Jeg foreslo at jeg skulle løpe ned å hente telefon, slik at vi kunne ringe etter luftambulanse, men hun stod på sitt. Jeg fikk ordnet en kjepp og så hang hun på meg nedover. Etter to timer klarte vi å komme ned, og jeg løp etter bilen og krykker, og hentet henne ved løypedelet inne i vegen.

Så ble det 113 og vi dro i 22-tida til akuttmottaket på sykehuset i Tønsberg. Der ble det venting, venting og venting. Endelig ble det tatt røntgen og dessverre viste det seg at det minst var to brudd. Ett i det tynne ytre leggbenet (fibula) og en sprekk i selve ankel-kulen. Hun ble gipset fra kneet og ned. Etter litt prøver av hodet inkl. blodprøver, reiste vi hjem og var hjemme igjen ca 0400 søndag morgen.

Søndag 1.mai: Etter noen timers søvn ble det litt til-rigging hjemme, og gjøre situasjonen best mulig for pasienten.

Mandag 2.mai: Med bakgrunn i Noras jobb, fikk vi rigget oss til å jeg kjørte henne til butikken. Så, kl.15:30 ble det tur til sykehuset i Tønsberg igjen for CT av bena. Da var det bare å vente på resultatene og om det blir operasjon og evt når.

Tirsdag 3.mai: Fikk telefon fra Ortopeden på SIV om at det blir operasjon. Jeg reiste på apoteket og hentet blodfortynnings-sprøyter. Operasjon blir fredag 6.mai.

Torsdag 5.mai: Sofa-liv for Nora i dag. Benet verker og det går i litt smertestillende av og til. Verst er det når benet må ned mot gulvet ifm forflytning. Da sprenger og stikker det VELDIG. Sofa-livet har startet med faktura-behandling og regnskaps-oppgaver for butikken. For øvrig har «doktor Wiik» anbefalt mest mulig hvile og ro i dag, før operasjonen i morgen.

Dessverre kom telefonen vi helst ikke ønsket å få i ettermiddag fra SIV i Tønsberg: Pga mange akutt-operasjoner må Noras operasjon utsettes til mandag.

Fredag 6.mai: Sofa-livet til Nora fortsetter. Det er skremmende å se hvor lite kvalitet det er i arbeidsprosessene på SIV Tønsberg. Da vi var på akutt-mottaket lørdag/søndag spurte vi om hun skulle ha med seg smertestillende og blodfortynnings-sprøyter, men fikk negativt svar. Underlig sa jeg, for da jeg opplevde ankelbrudd for 3-4 år siden fikk jeg «automatisk» med meg begge deler hjem om natta. Men på tirsdag (!) fikk Nora via telefon ordnet sprøyter og heldigvis hadde jeg rester av «Tramadol 50mg» liggende hjemme etter mitt ankelbrudd. Det skulle jo vise seg at disse tablettene var meget nødvendig. I dag har jeg ringt for å få tak i flere tabletter.
Vår gode fastlege ringte inn resept og jammen kom ikke kommunen med en rullestol vi kan benytte også. 🙂

Mandag 9.mai: Etter tidenes «vente-helg» var endelig dagen her. Operasjon!(?) Oppmøte på SIV Tønsberg kl.07:00. Vi stresset og kom oss av gårde etter hvert. Hvis man ikke har prøvd det, vet man heller ikke hvor lang tid det tar med en person med store smerter samtidig som personen ikke kan komme seg fram vesentlig på egenhånd. «Ting tar tid.»
Men så var vi endelig der, og ventet, ventet, ventet…………………… Hvorfor i all verden skulle vi møte kl.07:00 når legene har «morgen-møte» og planlegger dagens operasjoner kl.08:00???? Vi satt på et lite, varmt venterom fram til ca.kl.08:30, da en av pleierne kom inn og så at Nora ikke akkurat hadde det bra. «Kanskje du vil legge deg litt?» var det mest intelligente spørsmålet vi hadde fått så langt. Dermed fikk Nora disponere seng på et 4-sengs rom, og kunne endelig få beinet høyt nok opp.
Så fulgte en serie beskjeder og kontra-beskjeder, slik som «det tar nok litt tid», «du må regne med å vente en god stund», «veldig mange operasjoner i dag», etc. Men endelig kom beskjeden om at Nora var satt opp på «operasjons-planen» i løpet av dagen. (Det var altså ikke kvalitet-sikret før vi reiste ut på SIV.) Hun fikk så en cocktail med 7 forskjellige tabletter, «pasient-uniform» og fikk jammen lov til å legge seg under dyna. (Det fikk hun ikke lov til i første omgang.) Da var tiden inne for at jeg kunne reise på «andre oppdrag». «Søstrene» fortsatte med å sprette opp gipsen, slik at hevelsen kunne kontrolleres, men ingen lege kom for å sjekke. Etter mye mas fra Nora kom det endelig en lege, aller nådigst, for kun å gi beskjed om at: «det blir nok ikke operasjon i dag allikevel». (NB! Hun hadde altså for kun en liten stund tilbake i tid, blitt fora med tabletter målretta for operasjon! En veldig rotete pasientbehandling.) Og etter ei stund fikk hun to skiver med brød, for skikkelig å stadfeste at det ikke skulle bli operasjon!

Og i timene som fulgte regna jeg med at Nora ble operert og at jeg skulle få beskjed om når hun hadde våknet etter operasjonen. Men nei da! Da klokka va ca.1700 fikk jeg SMS fra Nora om at det ikke ble noen operasjon i dag. Utrolig ergelig og elendig planlegging og pasientbehandling av sykehuset. Jeg reise inn og var hos Nora ei stund på kvelden. Hun hadde fått beskjed om at hun bare kunne spise frokost i morgen. Så altså; blir det ikke operasjon før tidligst langt utpå dagen, hvis i det hele tatt i morgen. 😦

Men, selv om man ligger på sykehus, stopper ikke verden. Så jeg fikk rigga til et enkelt «sykehus-kontor», slik at en del nødvendige digitale oppgaver kunne utføres:nora-SIV-1

Tirsdag 10.mai: Ny dag, nye muligheter og nytt håp. Blir det operasjon i dag tro?
Klokka har passert 13:00 og ingen ting har skjedd. «Uoffisielle» beskjed fra pleierne tyder på operasjon først i morra. Kl.15:15 kom en lege innom og sa at det var en mulighet for at det ble operasjon i dag. Men han var ikke sikker, for etter kl.21:00 var det bare akutt-operasjoner. Makan!

Jeg reiste ut til sykehuset og var der i et par timer. Vi venta og venta….
Og så plutselig kom beskjeden i 19:15-tida: «Du skal til operasjon». 🙂
Nora ble trilla avgårde og  jeg tok sakene hennes med til avdelingen hun skulle til etter operasjonen. Så da er det bare å vente på beskjed…………

Onsdag 11.mai: Ingen beskjeder eller info i løpet av natta. Jeg ringte avdelingen kl.07:30, da det stod på nettsida at det var starten på åpningstiden. Traff en dame, som sa at «jeg har akkurat kommet på jobb så jeg vet ingen ting». Hva!!!! – tenkte jeg. I 2016 og så har de ikke oppdatert digital informasjon om alle pasienter på egen sengepost? Det burde jo foreligge status på alle pasienter slik at de som kom på jobb på neste skift, kunne lese seg opp på status. Utrolig dårlig.
Så rett før 0800 fikk jeg både beskjed og telefon fra Nora. Operasjonen hadde tatt innpå 2 timer. Spinalbedøvelsen hadde ikke virket ordentlig så hun måtte si i fra at hun kjente at de skjærte. Da tenker jeg følgende: Er det bare lærlinger der? De fiksa bedøvelsen/narkosen og så gikk operasjonen «greit». Endelig status vet vi ikke før visitten har gått, men det ble sagt i går at de skulle skru inn 2 skruer og ei plate og i tillegg syndesmoseskrue på tvers, slik jeg fikk. Og det er noe dumme greier der og da, for det går 12 nye uker før du kan sette foten i bakken og skruen tas ut. Men resultatet blir jo et bedre ben. Nora var fortsatt «groggy» og ventet på mat(!). Hun hadde fått en youghurt da hun kom til seg selv i 3-tida i natt.
Det er så mange pasienter at hun må ligge på gangen foreløpig. Ja, ja; der har man de blå-blå idiotene vi har som regjering, med bl.a. partiet for «folk flest» (FRP). Den rød-grønne regjeringa hadde makta da jeg var inne med mitt ankelbrudd og da var situasjonen en helt annen. Håper vi får tilbake en regjering «med hjerne» ved neste valg.
Så nå venter vi på visitten og status, men Nora blir jo tatt vare på der hun er, og jeg reiser ut i ettermiddag i visitt-tida. Jeg kom utenfor visitt-tida her om dagen og da fikk jeg «kjeft» av personalet.
I 17-tida var jeg og besøkte Nora som var i «god» form. En litt lettere gips og 3 skruer i foten. Den ene skal ut etter 12 uker, mens foten ikke skal belastes, så der røyk nok de fleste planer for sommeren 2016. Men; det er «bare» et beinbrudd. Det fins verre scenarioer.
Vi tror at det blir hjemreise i morra.

Torsdag 12.mai: I 15-tida henta jeg Nora på sykehuset. I mine øyne minst en dag for tidlig. Hun var tydelig prega av operasjonen, bedøvelse, smerter og alt annet. Det mest idiotiske var at en lege i går presterte å si at «du bør egentlig reise hjem i dag du». 😦
Jeg fikk henne hjem og «installert» på sofaen i stua. Etter litt brødmat gikk hun inn i drømmeland i flere timer. Det bør helst ikke skje noe nevneverdig i kveld.

Fredag 13.mai: Etter ei natt med ganske god søvn, startet Noras vei tilbake til 100% frisk. 🙂 Utfordringen er å klare og forholde seg til legens råd om å holde seg i ro. Så til tross for også mine advarsler, «måtte» hun stryke ei bunadskjorte til utleie. Jeg prøvde å si at det kan hende det finnes et annet menneske et sted i verden, som kunne tatt det oppdraget. Men, jeg nådde ikke fram. Så da ble det midlertidig «strykeavdeling» i stua.

bunadskjorte
Pinsehelga: Helga forløp rolig med sofaliv, og med hyggelig besøk og noen turer ut i rullestol.

Søndag 29.mai: Noen dager til har gått og Nora har avsluttet perioden med smertestillende og blodfortynnings-sprøyter. Hun prøver å være mere aktiv og delta i diverse aktiviteter her hjemme. Smertene i foten har avtatt betydelig. Det har blitt noen dager på Husfliden hvor jeg har vært sjåfør fram og tilbake. Det har vi fått til å fungere med min jobb. Nora har «klødd i fingrene» etter å kunne jobbe i haven og ordne i bedd m.m. Så i går fikk vi ordnet det til, slik at hun brukte et liggeunderlag og «krøp langs bakken» fra bedd til bedd, mens jeg sådde og plantet i kjøkkenhagen. Torsdag til uka skal det tas nye bilder av foten. Her er Nora i full aksjon i beddet:blomsterbedd - kompr

 

Tirsdag 31.mai: Med velvillighet fra en bilselger vi kjenner, fikk jeg ordnet en bytte-låne-avtale ved at vi leverte inn Noras bil og fikk igjen en bil med automatgir som vi kan disponere fram til at hun kan benytte venstre ben på clutchen.

Torsdag 2. juni: Nora var på kontroll på Larvik sykehus i dag. Det ble ikke tatt noen nye bilder, men gipsen ble tatt av og stinga fjerna. Det var minst 7-8 sting på hver side av ankelen, og det var langt fra «behagelig» og fjerne de. Så hadde de på ny gips. Da vi var på veg hjem og stod i ekspedisjonen for å betale, kom legen ut etter oss og sa at vi måtte inn igjen. Han hadde glemt at Nora hadde et brudd i det ene leggbenet midt på leggen i tillegg til de 3 brudda i ankelen, så han måtte ha på en litt lengre gips. Så da ble den nye gipsen skjært av og enda en ny gips ble lagt på. Og SÅ, kunne vi reise hjem.

Her «går» stinga:

sting2 sting1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fredag 24.juni: Så var dagen der; gipsen skal av! Her er et klassisk «før-bilde»:

før-gipsen-skal-avVi reiste til sykehuset i Tønsberg og rett inn til «av-gipsing»:

gipsen-skjæres-av

Deretter ble det tatt nye røntgen-bilder, og til slutt samtale med legen som hadde operert benet. Han hadde gode nyheter ved at bildene viste et godt resultat og at Nora kunne begynne å trene på å gå, før operasjonen i august: Hun kunne legge ca 40% av fullt trykk på foten, og etter hvert prøve å ta seg fram med ei krykke. Men, det vil nok ta ei tid, da foten er veldig hoven og skakk. Her er et klassisk «etter-bilde»:

uten-gips

Og slik ser Noras «syltelabb» ut i dag:

syltelabb

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så nå følger dager med forsiktig opptrening, litt etter litt.

Fredag 8.juli: Nora tar seg greit fram ved bruk av krykkene og ved å sette foten i bakken med lett trykk og avlastning med krykkene. Hun prøver å «gå» en del, men hevelsen er der fortsatt og presser på utover dagen når foten blir brukt mye. Fortsatt er ikke dato for neste operasjon bestemt. Det er et håp om at brev om dette kommer til uka. Hun har startet litt «sirkeltrening» sittende på gulvet og lett sykling inne.

Torsdag 28.juli: Operasjon med at skrue skal tas ut blir 2.august etter mye «att og fram». Vi har funnet ut at det absolutt IKKE er fritt sykehusvalg i Norge.

Lørdag 30.juli: Tross ankelbruddet klarer Nora, med «hjelpemidler», å ta seg fram i bringebær-krattet. Her er dagens fangst: 8kg bringebær. 8kg-bringebær

Tirsdag 2.august: «Skrue-dagen» er endelig her. Nora hadde innkalling til sykehuset i Skien med oppmøte kl.08:00 og sykehuset i Skien skulle vise seg å ha en litt annen «kundebehandling» enn det Nora opplevde i Tønsberg. Alt gikk etter hverandre og meget god informasjon underveis. Terningkast 6. Etter for-undersøkelse, blodprøver og EKG ble hun trillet inn til operasjon kl.09:35 og var ferdig behandlet og våken igjen en liten time etter. Det ble tatt lokalbedøvelse og satt et drypp i armen. Deretter var det to timer «oppvåkning» på et eget rom med mat-servering både til pasient og «sjåfør», og jammen ble det tilbudt lunsj også! Deretter reiste vi hjem og Nora tok det rolig resten av dagen. Det skulle vise seg at hun heldigvis slapp smerter etter operasjonen. Hun tok kun 1 tablett 1g paracet på ettermiddagen. Hun har en liten kompress/bandasje for å dekke over to nye sting. Her er pasienten og skruen som ble tatt ut:skruen-ute

syndesmoseskruenOnsdag 3.august: Nora klarer å ta seg fram uten å bruke krykker i dag! Helt utrolig forbedring, bare fra i går. Foreløpig ser det ut som «bambi på isen», men det bedrer seg for hver time. Det sier litt om legen som opererte. Her er bena slik de ser ut i dag. Det ene benet mere hovent enn det andre:bena-20160803

Fredag 5.august: Nora har kjøpt gå-staver for å effektivisere gå-treninga. Her er hun på treningstur på hytta på Jessnes. Hun har heldigvis ikke særlig vondt.jessnes-med-nye-gåstaver

 

Onsdag 10.august: De siste dagene har Nora trent ved å prøve å gå. Benet er veldig hovent og stivt og lite fleksibelt. Hun har også hatt ei økt på ergometersykkel. I kveld var hun på første behandling hos Medvac. ( http://www.ralle-medvac.no/ )

Søndag 21.august: 1,5 uke har gått og Nora har hatt andre behandling hos Medvac og også hatt første time hos fysioterapeut. Foten har så vidt begynt å bli litt mindre hoven. Hun prøver også å gå en del og går haltende uten krykker. I dag var det ny «pers» ved at hun klarte å gå over Pinås for første gang etter bruddet. Rart å komme til stedet hvor hun datt 30.april. Hun valgte å gå bilveien ned på baksida og brukte ca 3,5 time på turen. Tøft!

Torsdag 29.september: En drøy måned har gått med opptrening, fysikalsk behandling og besøk hos Medvac (Ralle). Sakte men sikkert blir foten bedre og bedre og litt mindre hoven. Nora har blant annet vært med på dyreleiting og gått i skauen i 9 timer (!) og i ulendt terreng. Hun har også vært rundt hele Pinåsløypa. Fokus på trening prioriteres framover.

Torsdag 16. februar: Høsten 2016 gikk med til fokus på trening når det var mulig. Skisesongen startet i november og det gikk fint å gå på ski. Litt utfordrende med å gå fiskebein i bratte bakker. «Eksamen» var sist søndag da Nora gjennomførte Vindfjelløpet for 41.gang og på nesten samme tid som i fjor. Kun ett minutt forskjell.

 

(fortsettelse følger etter hvert………………)

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

7 svar til Ankelbrudd 2

  1. Kari Nylund sier:

    Vi har jo hørt sangen om «Den uheldige mann», men nå tror jeg vi får skrive om «Den uheldige dame»! En bedrøvelig vente-historie når en ligger og har store smerter!! Vi satser på operasjon i dag, tirsdag 10.mai, verdens aktivitetsdag! Håper det gjelder på operasjonssalen også. Nå er det Noras tur til å bli operert!!!!! Vi krysser fingre og tær for deg, Nora!!! 🌷🌷🌷
    Godt å ha «personlig pleier» som t.o.m. ordner hjemmekontor i sykesenga!😊

  2. Aud Moe sier:

    Uff a meg,hva dere har gjennomgått.Krysser alt for at det nå går den rette veien, men skjønner at tålmodigheten settes skikkelig på prøve. Hils så mye med ønske om God Bedring!

  3. Heidi Lindblad sier:

    Endelig:-) Da satser vi på at det bare går fremover fra nå! Med Noras vilje og pågangsmot skulle det gå fint i tillegg til å ha en erfaren hjelper ved sin side;-)

  4. Gro Lie sier:

    Hei Nora og Ole. Her sitter jeg i sofaleie to uker etter operasjon på grunn av ankelbrudd. Det gjør godt å lese bloggen, tusen takk for at dere deler dette med meg og andre. Mye humør og optimisme! Jeg mistet balansen på en buss som gjorde et skikkelig bykst med bråstopp over en fartsdump rett før stoppestedet hjemme hos meg. Jeg grep fatt i seteryggen på tvers av midtgangen og forsøkte å unngå å falle/rase fremover. Da hørte jeg knekket! Der lå jeg til ambulansen kom med foten i rar stilling og så det hovne opp. Jeg kom rett til Ullevål og ble operert på kvelden. Fantastisk personale hele veien, kjempegod informasjon, kan ikke få rost anestesilegen og kirurgen nok. Bildene etter op. så veldig fine ut. Fikk treningsinstruksjoner ev fysioterapeut, og ville hjem etter to dager. Et ganske annet forløp enn det spesielt Nora opplevde på sykehus! Så da sitter jeg her, har vært nokså flink til å trene, men har fått blod på tann etter å ha lest om dere to. Ortopeden på Ullevål gipset ikke, så jeg har kunnet trene på fleksibilitet fra dag en. Kan ikke belaste med trykk, som dere må jeg vente i seks uker med det. Kjenner det godt i skuldrene. Vi avbestilte både ferie til Frankrike og med venner til Tyrkia, ferien er utsatt for å si det sånn… Stakkars min snille snille mann, som er min engel og slave om dagen. Døtrene, søster og andre bidrar med sitt. Jeg har tenkt mye på hvor vanskelig det må være å bo alene når noe slikt skjer, og føler meg tross alt heldig. Og som dere sier; det er bare et brudd! Tusen takk igjen, nå vet jeg også litt mer om hva som venter etter seks uker, godt å være forberedt. Jeg jobber som psykiatrisk sykepleier – til tider mye gåing- så litt spent på når jeg kommer tilbake helt i jobb…. Tiden vil vise. Ha det godt begge to, og god bedring til Nora!!!

    • olewiik sier:

      Takk for hyggelig kommentar og god beskrivelse av «ditt brudd». Flott at vi får samlet historier om flere typer brudd og hva som skjer med hver enkelt. Det er lite informasjon (og motivasjon) fra lege-hold i forhold til hva som skjer framover når man først blir sittende der. God bedring til deg!

  5. Karin sier:

    Hei igjen, utrolig historie,,, men faktisk en kopi av min opplevelse på drammen sykehus for snart tre år siden,!!! Med venting,utsettelse,og utsettelse og venting, tror det er noen sykehus som bare er slik,dessverre, uansett regjering ole. Men god bedring til nora! Og til deg,du har en tøff kone.ha en bedre og bedre høst.
    Karin.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s