Fottur i Femundsmarka.

Etter et opphold på noen år pga ankelbrudd og andre forhold, var vi endelig klare for fottur i fjellet igjen! Vi forberedte oss godt med nøye planlegging av ruta, innkjøp av aktuelle kart og fornying av viktig utstyr. Nora kjøpte seg nye fjellsko og jeg ny sekk. Nora hadde ny sekk fra tidligere, som av nevnte grunner ikke hadde blitt tatt i bruk skikkelig enda.

Med meget høye temperaturer i lavlandet lengtet vi etter litt svalere forhold i fjellet, men det skulle vise seg å ikke være tilfelle. Vi kjørte hjemmefra til Femundtunet den første dagen, og spiste middag og overnattet der. ( http://www.femundtunet.no/ ) Dagen etter pakket vi sekkene klare for tur og kjørte fra Femundtunet til Valdalen gård, hvor vi parkerte bilen.

Her gjør vi oss klare for første etappe fra Valdalen til Grövelsjöen Fjellstation i Sverige. Vi fryktet mye insekter, men denne første etappen skulle vise seg å ikke være den værste i så måte.

Slik var terrenget til å begynne med. Ganske grei sti med innslag av noen myrer som var ganske bløte.

På det høyeste punktet var det flott utsikt vestover. Etter en god rast på toppen fortsatte vi mot Sverige.

Her passerer vi riksgrensen og fortsetter mot Grövelsjöen i Sverige. I fjellsida ned mot Grövelsjöen fikk vi turens få regndråper. Vi tok på oss regnjakke, gikk ca 150m for deretter å ta av regnjakka igjen, pakke den ned i sekken og der ble den resten av turen. 🙂 Vell framme på Grövelsjöen Fjellstation smakte det godt med en iskald pils i solveggen.

Dette var vårt første besøk på ei betjent Svensk turisthytte. Grövelsjöen Fjellstation kan anbefales. ( http://www.svenskaturistforeningen.se/Grovelsjon ) Hyggelige priser (DNT-rabatt) og veldig god orden og opplegg på alt mulig.
Det fikk vi et eksempel på ved frokosten dagen etter, hvor vi hadde betalt for «nistepakke». Det var rett og slett et eget «koldt-bord» for oss som skulle «smøre niste». Vi har aldri sett noe maken.

Så var det neste etappe, som gikk fra Grövelsjöen til Sylen i Norge. Det ekstremt varme været fortsatt og det hjalp ikke om vi kom opp i 1100-1200 moh. Vi undret oss over kvaliteten på stien på Svensk side. Den var fylt med grus og klopper, slik at det nesten var framkommelig med rullestol.

Slik så stiene ut på Svensk side. Gruslagt og med klopper over den minste ujevnhet/fuktighet. Er det slik på alle merka stier i hele Sverige tro?

Underveis var det forfriskende å treffe på litt snø. Varmen var der fortsatt med rundt 30 grader i skyggen.

Da vi kom under tregrensa igjen, kom alle insektene. Nora brukte en kvist for å vifte de mest innpåslitne vekk. Det fungerte ganske bra. Landskapet var uansett veldig idyllisk.

Det er ikke mange tilbud om overnatting i Sylen for tiden. Det er kun ett! Og det må bestilles på forhånd. Sylen er ei lita veiløs bygd med to-tre gårdsbruk og noen få hytter. Vi hadde bestilt overnatting på Sylen gård og fikk ei fin hytte med masse insekter. 🙂

 Hytta var fin, men det ble masse mygg og veldig varmt!

For å «overleve» varmen, tok vi i bruk noen utradisjonelle tiltak, slik som her. Nora står med hue inne i fryseren. Deilig! (lurt å ikke stå for lenge)

Neste etappe gikk fra Sylen til Svukuriset.

Flott terreng og nydelig vær, men veldig varmt! Godt med ei lita drikkepause.
Terrenget videre mot Svukuriset var delvis preget av store steiner og litt tungt å gå. Men alt i alt en fin etappe.

Så kom vi fram til Svukuriset (hytta i bakgrunnen). Vi fikk et fint to-manns-rom i andre etasje i stabburet. MED myggnetting i vinduet!!. Deilig middag om kvelden, men lite folk på hytta og generelt i fjellet underveis. Det ble nok ei veldig varm natt med lite søvn, men etter en god frokost var vi klare for neste etappe: Svukuriset – Valdalen gård og bilen.
Denne etappen var den mest insektsfulle på turen. I en periode på 2-3 timer på veg mot snaufjellet, sluttet vi å snakke, holdt munnen igjen og gikk det vi orket! Det var enormt med mygg og kjøttspisende fluer. En utrolig lettelse å komme seg opp i terreng uten vegetasjon.

Det var en flott etappe etter hvert, med mye fint terreng og lett-gått. Under en av pausene fikk vi besøk av en selskapssyk rein. Artig!

Etter hvert kom vi ned til bilen og hadde hatt noen flotte dager i Femundsmarka med pent, litt for varmt vær, men lettvint. 🙂 Fine etapper og spennende overnattingsmuligheter. Ruta kan anbefales.