Ankelbrudd

Livet kan ta mange forskjellige retninger i varierende tempo, men det som skjedde søndag 11/11-2012 er personlig rekord for undertegnede.
(blog-posten oppdateres jevnlig i bunnen!)

Hans Lauritz, Nora og jeg var ute i skiløypene rundt Vindoren og satte opp nye flotte blå metallskilt, der det ikke var skiltet tidligere. Det var en dag med varierende vær fra regn til sol. Vi hadde en flott tur i 7-8 timer og tok oss en god rast. Vi fyra opp skikkelig varme, slik at vi kunne steke brødskivene våre og få tørket litt våte klær, og sist men ikke minst få litt varme i kroppen. 🙂

Etter å ha spist og tørket oss, fortsatte vi turen, og etter hvert begynte det å mørkne, men vi var snart framme ved bilen. Da det var igjen 10-15 meter å gå ned til bilvegen, datt jeg og hørte en ekkel «knekk-lyd». Umiddelbart, mens jeg lå på bakken, så jeg høyre fot hadde fått en underlig vinkel, og forstod at her var det sannsynlig snakk om et brudd. Jeg fikk hjelp av de andre til å komme til vegen, Nora henta bilen, og så var det hjem for en rask dusj og klesskift, før kursen ble satt til legevakta i Larvik.

Etter mange timers venting m.m. endte vi opp på akuttmotaket i Tønsberg. Bilder ble tatt, bruddet «avdekket» og til slutt ble jeg gipset. Trøtte og slitne kom vi hjem utpå natta, med et ben som hadde blitt slik:

Så nå ligger jeg her og venter på beskjed om operasjon fra sykehuset.

Torsdag 15/11 kom telefonen jeg hadde ventet på.  De ringte fra SiV (Sykehuset i Vestfold) i Tønsberg om at jeg skulle møte fastende til operasjon fredag 16/11 kl.09:00.  Nora kjørte meg og vi møtte opp på ortopedisk 6C til oppgitt tid og fikk beskjed om at jeg var nr 3 i køen. Vi satte oss i «kafeteriaen» og jeg fikk umiddelbartt 4 smertestillende tabletter.
Tida gikk og gikk og gikk og gikk………………
I 11-tida kom en lege og sprettet gipsen og vurderte svellinga og konkluderte med at jeg var klar for operasjon. Han satte et kryss med svart tusj på mitt høyre kne, som skulle bety at jeg var vurdert og klarert.
Da kunne Nora reise.
Og tida gikk og gikk og gikk og…………….. og jeg fikk mere og mere vondt i hodet, da jeg ikke kunne spise. Deilige dufter i «kafeteriaen» gjorde situasjonen enda værre.
I 13:30-tida fikk jeg nattskjorte og en student skulle sette drypp. Etter det fjerde forsøket klarte hun det.

Og tida gikk……………………………………………jeg fikk med meg ALT fra langrennsåpningen på Beitostølen.

Utpå ettermiddagen i 17-tida fikk jeg tilvist rom/seng. Jeg la meg nedpå og i 18-tida kom endelig beskjeden: operasjon kunne starte. Jeg ble trillet ned og alle forbredelser startet med påmontering av alle mulige måleapparater, eget antrekk (samme «uniform» som de andre i rommet) og spinalbedøvelse. Etter drøye 3 timer ble jeg trillet inn på oppvåkningsstua. Fortsatt veldig tung i hodet og ikke matinntak siden 20-tida kvelden i forvegen, var jeg veldig fokusert på mat. Og for å gjøre situasjonen enda værre hadde personalet der bestilt pizza til seg selv. Tortur! 🙂

Men så, i 23-24-tida ble jeg trilla opp og tibake til rommet og ble servert deilige brødskiver med juice og kaffe.

Utover natta kom smertene for fult og jeg ble stappet full med smertestillende (morfin etc.)

Så nå ligger jeg her, dagen etter operasjonen, med nesten all førlighet i bena, og dundrende smerter som holdes nede med morfin etc.

Legen som opererte foretok en gjennomgang vedr hva som ble gjort. Det viste seg å være tre brudd. To i ankelen og ett rett under kneet. De hadde fått rydda opp i bruddene og skrudd sammen med skruer og ei plate.

Nå er det bare å se fram til totalt 3 mnd med krykker og opptrening. 🙂 Jeg har ikke anledning til åtråkke ned med benet de første 6 ukene. Legen sa at de planlegger å fjerne gipsen før jul. Da blir det 6-8 uker til med krykker, men uten gips, og med fysikalsk opptrening.

Siste nytt søndag kl.06:49; Hodepinen er borte, jeg har for første gang etter operasjonen fått sovet noen timer, førligheten i leggen er bedre og jeg skal snart få frokost! 🙂

Vel; så fort kan livssituasjonen endre seg ila noen sekunder på en skautur. Men det er «bare» et benbrudd. 🙂 Mitt motto «tren på det du vil bli god på» får definitivt aktualitet nå. Jeg skal først, etter hvert, trene på å bli god til å gå! Så får vi se hva som kommer siden………………………..

Så har det gått 4-5 dager siden operasjonen og jeg har kommet hjem. Smertene kommer og går og jeg har fått et stort lager med tabletter og sprøyter for å holde smertene borte, så godt det er mulig. En både skremmende og interessant observasjon i denne tida, er å registrere hvem som virkelig er mine gode venner, med en god porsjon forståelse, empati og omsorg. Jeg har fått flere meget hyggelige besøk, oppmuntringer, etc fra de jeg nå forstår at virkelig er mine gode venner på jobb og privat. Takk til dere! 🙂

Mandag 3/12:
3 uker har gått siden bruddet, 2 uker siden operasjonen og i dag er kontroll på sykehuset. Jeg er spent på hva framdriften nå blir. Fortsettelse følger……………

Tirsdag 4/12:
Kontrollen på sykehuset i går gikk «så der». Gipsen ble tatt av, bandasjer (blodige) ble møysommelig «plukket» av og endelig kunne jeg få se elendigheten. Jeg hadde jo ikke fått se benet mitt siden bruddet. Benet har alle regnbuens farger, men hevelsen var gått mye ned. Så ble stinga tatt. Jeg kom ut av tellinga, men det var et sted rundt 25-35, fordelt på et snitt på hver siden av området rett over ankelen. Jeg fikk en god vask og desinfisering av hele leggen før legen kom inn å vurderte situasjonen. Hun var fornøyd, selv om ingen bilder ble tatt. Så kom nedturen. Jeg hadde «levd livet» noen minutter uten gips, og det var en fantastisk følelse, men så skulle det settes på ny gips. Det ble en enda mere kompakt og tyngre gips enn den forrige, så den var litt tung å svelge. Men den skal jo av igjen 21/12!! DET blir julegaven sin det. (he-he-he) Etter 21/12 følger 6 nye uker på krykker uten å sette foten i bakken.
Vel, det var status så langt……………………………………

Torsdag 6/12:
Etter et par søvnløse netter må jeg innse at jeg har vært litt vell optimistisk og ivrig. Benet verker relativt mye og det blir bare et par timers søvn om natta. Merker at jeg blir mer og mer nedkjørt. Så mål nr.1 nå er å få sovet flere timer sammenhengende. zzzzzzzzzzzz……..

Mandag 10/12:
Endelig har jeg klart å sove noen timer ei natt. Natt til i dag ble det nesten normalt med 5-6 timer. Det går framover. Benet værker bare av og til, og når jeg prøver å sitte normalt med benet ned. Jeg har i dag startet uke nr.5 på sofaen.

Onsdag 19/12:
«Nedtellinga» har startet mot fredag 21/12, hvor jeg er lovet at gipsen skal av. Jeg skal uansett på kontroll denne dagen og ta bilder, samtale med overlegen som opererte m.m. En spennende dag! Har klart å være tablettfri noen dager nå og det er godt. Har også klart å delta noe i juleforbredelsene! 🙂 Mandag brygga vi øl, i går var det marsipanproduksjon og i dag har jeg pusset noe sølv m.m. og begynt å ta ut aske av ovnene. I går hadde jeg mitt første besøk på fylkeshuset siden beinbruddet. Det var godt å få vært innom kontoret og treffe kolleger.

Fredag 21/12:
«Gips-dagen». Nora kjørte meg og vi møtte til time kl.10:40 og kom inn på minuttet. Jeg fikk beskjed av ei hyggelig dame at «nå skal vel jeg gi deg den beste julegaven i år», og det stemte! Etter mye skjæring med sag og brekking, haling og draing, sprakk gipsen opp og benet mitt kom ut i det fri. Og for et syn! Hovent, missfarget og stygt. Vi hadde time til røntgen kl.11:00 og hastet videre med rullestol dit og kom rett inn der også. Bilder i alle vinkler ble tatt, og så var det å vente til timen med overlegen kl.12:20. I mens spiste vi lunsj i kafeteriaen på sykehuset, og fikk med oss en hyggelig julekonsert med et nisseorkester. 🙂 Vi dro opp igjen i god tid til venterommet, og opplevde å komme inn noen minutter før tida! Overlegen vurderte benet som bra og vi gikk igjennom bildene. Og det var da vi fikk oss en overraskelse. Det jeg hadde hørt fram til nå var at det var satt inn ei plate og noen skruer. Dette var gjort: 8 skruer fra innsida av ankelen hold på plass ei plate fra nedre del av ankelen og opp midt på leggen. En stor stabiliseringsskrue var satt inn andre vegen fra utsida, og denne skal ut igjen utpå vinteren.
Men for en befrielse å reise hjem uten gips! Det må oppleves, da jeg ikke finner de riktige ordene for å beskrive følelsen. Foten er som sagt ganske hoven og missfarget, så jeg har fått lov til å bevege den litt og legge forsiktig trykk mens jeg står på krykkene. Jeg fikk med meg henvisning til fysikalsk behandling og beskjed om at jeg måtte være forsiktig da det kunne være en sjans for at stabiliseringsskruen kunne ryke, og da ble det litt mere utfordrende å få den ut igjen.
Så da fortsetter livet på sofaen, men med litt flere «turer» rundt i huset på krykker og forsiktig bevegelsestrening.

Onsdag 26.desember (2.juledag):
Så er jeg midt i julefeiringen med mitt ben. Livet etter at gipsen ble tatt av har vært stabilt.  Benet er ganske hovendt, værker av og til og sprenger ganske mye når jeg har det ned. Har begynt å «trene» benet litt ved å bøye fram og tilbake fra tærne og inn. Spesielt viktig å tøye/strekke så langt jeg kan opp mot leggen for å myke opp akkillesen. Nå ser jeg fram mot hverdagen etter nyttår og starten på fysikalsk behandling. Slik ser benet ut nå:
benet-romjulen-2012
Tirsdag 1.januar 2013:
Jul/nyttår er nå snart forbi, og benet har hatt sine opp- og ned-turer. Fortsatt ganske hovent og vondt, klør og verker. Så fort jeg setter benet ned mot underlaget hovner det mere og sprenger. Så det beste er å sitte/ligge med benet høyt. I dag prøvde jeg, for første gang siden bruddet, å gjennomføre «sirkeltrening» sittende på gulvet. Prøvde alt jeg kunne trene fra hoftene og opp. 🙂 Ganske vellykket. Antagelig mest mentalt.

Onsdag 2.januar:
Lyspunkt i dag ved at jeg allerede på fredag skal til første fysikalske behandling med benet.

Lørdag 5.januar:
I går var jeg på første besøk hos fysioterapeut. En slags kartlegging av ståa, og meget forsiktig «provosering» av foten. Hovedproblemet nå er hevelsen og stivhet. Planen er:
1) Få ned hevelsen så mye som mulig.
2) Etter at stabiliseringsskruen er tatt ut 13/2, jobbe med bevegelighet og få vekk så mye som mulig av stivheten.

Mandag 7.januar:
Jeg hadde time hos fastlegen min i dag. Benet ble vurdert som «normalt» etter forholdene, blodtrykket ble tatt(normalt) og det ble tatt noen blodprøver.
Ny time hos fysio på onsdag.

Søndag 13.januar:
I dag er det drøyt 4 uker til ny operasjon og «utskruing» av syndesmoseskruen. Ja, det er betegnelsen. Hevelsen i foten/leggen går saaaaaaakte litt tilbake, men kommer raskt tilbake når jeg har benet ned. Det beste er fortsatt å sitte med benet høyt. Men jeg opplever det mentale som det mest utfordrende. Det å kunne gjøre svært lite, men allikevel være frisk for det meste, tar på. Smertene i benet er heldigvis borte. Jeg har fortsatt med enkel fysioterapi og trener selv overkroppen gjennom et sirkelprogram på gulvet. Nå er neste delmål 13.februar og operasjon nr.2 🙂

Tirsdag 22.januar:
10 dager siden sist jeg skrev noe her. Ikke noe har endret seg. Sofalivet fortsetter………………………

Tirsdag 29.januar:
13.februar nærmer seg og jeg har et ben som er kjempemotivert for snart og kunne begynne og brukes. Man gjør seg mange erfaringer når man i en periode er avhengig av krykker. Erfaringer som mange sikkert har gjort før meg. En erfaring er utfordringen ved tepper/ryer på gulvet. Dette kan være en skikkelig utfordring og årsak til tragiske fall. Dette har jeg aldri tenkt på før. Nå vet jeg det!

Onsdag 13.februar:
«Skruedagen» er her!
Så var endelig dagen jeg har ventet på her. Operasjon nr.2 i ankelen og syndesmoseskruen som skal ut. Dagen forløp slik:
– Time kl.10:15
– Kom inn til tida og ble «premedisinert» og klargjort for operasjon. (2 x 1g paracet)
– Operasjonen startet ca.11:00 og var ferdig ca.11:30. Fikk 3 sprøyter med lokalbedøvelse i benet og lett narkose i kanyle i armen. Jeg merket ikke noe til hva som skjedde videre.
– Ble trillet inn på et dagpasientrom og overvåket i 30 min, og fikk deretter (endelig) mat. Hadde møtt fastende, hodepinen var oppadgående, så mat var godt.
– Etter å ha ventet litt til, reiste vi hjem i 13-tida.
Døyver smertene med 4 runder i døgnet med 2 x 500mg paracet. Foreløpig kjennes det overkommelig ut.
Natta forløp rolig, men med lite søvn.
Nå blir det spennende i tida som kommer, med gradvis opptrening/belastning av foten. 🙂
Og her er syndesmoseskruen:

syndesmoseskruen som er tatt ut av mitt ben

Lørdag 16.februar:

Milepæl!!!! I dag har jeg gått de første vaklende skritt med ei krykke. Skikkelig «Bambi på isen». Smertene etter operasjonen på onsdag har gått over i kun ubehag og jeg har «kastet» alle tabletter. (deilig) Planen videre i dag er at jeg skal prøve å få på meg en eller annen slags sko på benet (hovent enda) og ut å prøve og kjøre bil! Har ikke sittet bak rattet siden bruddet skjedde 11/11-12. Med andre ord en spennende dag og for meg en milepæl. 🙂

Søndag 17.februar:

Testturen bak rattet i går gikk bra, selv om gass-foten var litt stiv. Det var ikke vondt å trykke på bremsepedalen. Noe jeg var spent på var hvordan det var å holde bilen på riktig sted i vegbanen etter så lang tid uten kjøring, men det gikk fint. Det å gå med ei krykke var for vondt enda. Må nok bruke begge krykkene for det meste en periode til, og bare prøve litt og litt med ei krykke. Utpå kvelden i går kom «betalinga» etter all belastningen jeg hadde utsatt foten for. Lette smerter og «stikking» i benet ble resultatet.

Mandag 18.februar:

Først: Gratulerer med dagen Heidi!!! 🙂  Og det kunne jo ikke passe bedre enn å markere denne dagen med min første biltur på jobb siden 11/11-2012. Det  var en befriende opplevelse! Selv om gassfoten er stiv, klarte jeg å bruke gasspedalen bra, og det å bremse gikk fint. Ikke noe vondt i benet. Jeg hadde en full dag på kontoret med høy aktivitet og 7 forskjellige møter. «Premien» kom sigende etter at jeg hadde kommet hjem, med hovent bein og medium hodepine. Men det går over! Jeg klarte å dra på jobb på egenhånd uten å benytte Pasientreiser, så det var verdt det.

Onsdag 20.februar:

Jeg stabber meg videre. I går var det behandling hos fysioterapeut og innøving av øvelser, med praksis i dag. Foten blir gradvis litt mindre stiv og jeg klarer nå å «gå fint» ved hjelp av ei krykke. Jeg har også prøvd meg på å gå uten krykker. Spennende!

Søndag 24.februar:

De siste dagene har jeg øvd på å gå uten krykker. Halter veldig enda, men øvelse gjør mester! Hevelsen i foten er fortsatt like merkbar og synlig, med alle regnbuens farger når jeg har foten ned en stund. Så fortsatt gjelder å sitte med foten høyt så mye jeg kan.

Fredag 1.mars:

Om 10 dager er det 4 måneder siden benbruddet, og i dag er status slik:

  1. Foten er fortsatt hoven og mest hoven rundt ankelen. Så hoven at det er en del typer sko jeg ikke får foten ned i.
  2. Jeg har vondt på innsiden der skruer/plate er, når jeg jeg har på sko.
  3. Jeg klarer fint å kjøre bil, da bevegeligheten er «sånn passe».
  4. Jeg klarer å gå uten krykker, men halter kraftig.
  5. Jeg klarer «å gå» opp trapper, men ikke ned. Ned blir det ett og ett ben.
  6. Jeg har fysikalsk behandling en gang pr uke, og det fungerer meget bra.

Konklusjon: det er et godt stykke igjen før «alt er normalt».

Søndag 10.mars:

Ei ny uke er tilbakelagt. Den første uka uten prosentvis sykemelding. Det betyr vel at jeg er 100% frisk? (definisjonssak synes sikkert noen 🙂 ) Foten er litt mindre vond (se pkt.2 over fra 1.mars). Mitt ben er slik på innsiden:

ankelbrudd

Jeg har fortsatt fysioterapi en gang i uka, og går stadig litt bedre. I går prøvde jeg meg på truger igjen, og det var litt mindre vondt enn sist, så det ble en times tur. Trikset er å gå med staver, slik at jeg unngår ukontrollerte fall.

I dag var en milepæl. Jeg klarte å få på meg en eldre type skisko (problematisk pga hevelsen) og gjennomførte en liten skitur rundt på jordene her. Det var en skikkelig opptur! Jeg klarte ikke å få til fraspark. Benet er for stivt enda, men jeg kom meg framover!

Etter begge disse dagene er det godt å få satt seg med benet høyt, slik at hevelsen forhåpentligvis går noe ned.

Torsdag 14.mars:

Nye 4 dager har gått og nedenfor følger en oppdatert status:

  1. Foten er fortsatt hoven og mest hoven rundt ankelen. Så hoven at det er en del typer sko jeg ikke får foten ned i. (det samme)
  2. Jeg har vondt på innsiden der skruer/plate er, når jeg jeg har på sko. (har blitt mindre vondt)
  3. Jeg klarer fint å kjøre bil, da bevegeligheten er «sånn passe». (bedre bevegelighet!)
  4. Jeg klarer å gå uten krykker, men halter kraftig. (mindre halting)
  5. Jeg klarer «å gå» opp trapper, men ikke ned. Ned blir det ett og ett ben.  (kommer meg også ned trapper)
  6. Jeg har fysikalsk behandling en gang pr uke, og det fungerer meget bra. (fortsatt veldig OK)

Konklusjon: det går framover og noe overraskende bra.

Lørdag 16.mars:

I går reise vi til Rauland Høgfjellshotel. Jeg ga Nora i gave et weekendopphold der, med spa, skiturer og god mat/drikke. Vi kom opp i 13-tida i går og etter at vi hadde installert oss i leiligheten (!), kom det som var mest spennende for meg: skitur! Etter å ha «trent» med å true foten ned i langrennsskoa i flere dager, klarte jeg å få den på meg. Spenningen var stor da jeg satte foten på skia og festet bindingen. Det ble noen «bambi-skritt» til å begynne med, da foten/ankelen fortsatt er stiv, men så løsnet det litt etter litt. Skiføret var helt fantastisk med «silkeføre» og supergli. Vi la i veg i en av de litt slake løypene ut fra hotellet og det gikk overraskende bra. Jeg klarer ikke å gjennomføre et 100% fraspark, men jeg kom meg greit framover. Ved å benytte dobbelttak med fraspark med venstrebenet gikk det til tider veldig bra. 🙂 Kjempemoro! Det ble en times skitur, og en etterlengtet opplevelse etter å ha bodd på sofaen siden midten av november. Da vi kom inn igjen ble det noen lengder i bassenget, litt svetting i badstua og så en meget behagelig spabehandling med full massasje.
Og slik så det ut:

paa-ski-i-rauland-2013

Tirsdag 26.mars:

Etter helga i Rauland, med skitur fredag, lørdag og søndag, var jeg spent på om benet tålte belastningen. Og det virker det som det har gjort. Hevelsen og stivheten er der fortsatt, men jeg klarer jo å dra på skitur! Lørdag 23.mars reiste jeg avgårde for første gang denne vinteren, på skitur i Vindfjelltraktene. Jeg gikk fra Løvås og til enden av Tryttjønndalen. Kjempe-moro. Det var foresten et utrolig føre med blå tørrvoks i nypreparerte løyper og sol fra skyfri himmel. Søndag, dagen etter, reiste Nora og jeg på skitur sammen for første gang denne vinteren. Vi gikk fra Løvås til Raudbern, opp til Jomfruvann, og tilbake ned Tryttjønndalen til Presteseter og Løvås. Et fantastisk vær og føre, slik som på lørdag. Endelig ble det skitur med skikkelig rast og fyring. 🙂DSCN5165

Fredag 5.april:

Påska er over og hvilken påske! Sol fra skyfri himmel, blå tørrvoks-føre og trikkeskinner over hele skauen. Jeg fikk meg 6 gode skiturer på mellom 15 og 30km, og selv om foten fortsatt er stiv og hoven, gikk det overraskende bra. Jeg klarer ikke å gjennomføre et ordentlig fraspark enda, men jeg har håp om at det skal løsne etter hvert. Men jeg har blitt god til å stake. (he-he-he)

I går passerte jeg nok en milepæl. Etter endt arbeidsdag tok jeg på meg trugene og la i veg oppover lia mot Pinås. Jeg hadde satt meg et mål om at jammen skulle jeg klare å karre meg opp til toppen for første gang etter beinbruddet. Litt dårlige trugeforhold til å begynne med til tross, med litt mye løs snø og is, klarte jeg til slutt å nå toppen etter en times tid. Men så kom utfordingen med å komme seg ned igjen! Oppover går bra, men nedover er ikke så lett med stiv fot. Jeg gikk ned til Solskaret og gikk bilvegen (på truger) ned igjen. Vegen var ganske fast etter en del snøscooterkjøring, så det gikk bra, men saaaaakte. Vell hjemme igjen etter ca 3 timer hadde jeg en god følelse over å ha klart målet jeg hadde satt meg. Nå venter jeg på barmark før neste Pinåstur.

Onsdag 24.april 2013

Her er en oppdatert status:

  1. Foten er fortsatt hoven og mest hoven rundt ankelen. Så hoven at det er en del typer sko jeg ikke får foten ned i. (det samme)
  2. Jeg har vondt på innsiden der skruer/plate er, når jeg jeg har på sko. (nesten ikke vondt)
  3. Jeg klarer fint å kjøre bil, da bevegeligheten er «sånn passe». (bedre bevegelighet!)
  4. Jeg klarer å gå uten krykker, men halter kraftig. (enda mindre halting)
  5. Jeg klarer «å gå» opp trapper, men ikke ned. Ned blir det ett og ett ben.  (kommer meg greit ned trapper)
  6. Har trappet ned fysikalsk behandling. Har time en gang pr mnd.

Alt i alt har det skjedd svært lite framgang de siste ukene. Foten er ganske lite hoven når jeg står opp om morgenen, men utover dagen hovner den ganske mye. Prøver noen kvelder å få satt meg med foten høyt, men det er ikke alltid lett å få til med møtevirksomhet, vedhogst, m.m. Jeg merker at jeg begynner å bli utolmodig nå, og håper hevelsen snart skal gi seg og at benet blir så smalt at jeg kan få på meg vanlige sko.

Tirsdag 14.mai 2013

Tre nye uker har gått og foten blir litt bedre dag for dag, men med veldig «lav fart». Her er en oppdatert status:

  1. Foten er fortsatt litt hoven og mest hoven rundt ankelen. Så hoven at det fortsatt er en del typer sko jeg ikke får foten ned i. (en liten bedring siden sist)
  2. Jeg har vondt på innsiden der skruer/plate er, når jeg jeg har på sko. (ikke vondt lenger)
  3. Jeg klarer fint å kjøre bil, da bevegeligheten er «bra». (enda bedre bevegelighet!)
  4. Jeg klarer å gå uten krykker, og halter nesten ikke lengre. (enda mindre halting)
  5. Jeg klarer «å gå» opp trapper, men ikke like lett ned. Foten er litt stiv slik at jeg ikke klarer «å rulle» ned igjen på trinnene.
  6. Har trappet ned fysikalsk behandling. Har time en gang pr mnd.

Alt i alt går det i riktig retning, men sakte. Sliter litt med balanse når det blir ulendt terreng. Det kommer av at jeg mangler noe sideveis fleksibilitet. Tips fra fysioterapeut er å trikse med ball. Dette var jeg meget god til i min Ham-Kam-periode, så jeg har kjøpt meg ny fotball! 🙂

Onsdag 5.juni 2013

Tre nye uker har gått og foten blir litt bedre dag for dag, men med veldig «lav fart». Her er en oppdatert status:

  1. Foten er fortsatt litt hoven og mest hoven rundt ankelen. Så hoven at det fortsatt er en del typer sko jeg ikke får foten ned i. (en liten bedring siden sist)
  2. Jeg har fortsatt litt vondt på innsiden av ankelen på slutten av dagen.
  3. Jeg klarer fint å kjøre bil.
  4. Halter nesten ikke lengre. (enda mindre halting)
  5. Jeg klarer «å gå» opp trapper, men ikke like lett ned. Foten er litt stiv slik at jeg ikke klarer «å rulle» ned igjen på trinnene.
  6. Har trappet ned fysikalsk behandling helt.

Alt i alt går det i riktig retning, men veldig sakte. Sliter fortsatt litt med balanse når det blir ulendt terreng. Det kommer av at jeg mangler noe sideveis fleksibilitet. Har kommet i gang med trening på sykkel, går turer på sti/veg og har prøvd å «jogge».

Mandag 15.juli 2013

En drøy måned har gått siden sist. Det har ikke skjedd store endringer. Foten er OK når jeg starter dagen, men hovner opp, rundt ankelen spesielt, utover dagen. Har prøvd å løpe noen turer og nå har jeg fått vondt på utsiden av kneet og nedover leggen. Blir ikke dette bedre enn det er nå, må jeg nok oppsøke lege. Sykkelen har vært brukt noen få ganger og det har fungert bra. Nå har jeg tenkt å prøve meg på rulleski, så får vi se hvordan det går.

Torsdag 8.august 2013

Status pr i dag er at området omkring ankel-kulen fortsatt hovner opp utover dagen. Spesielt hvis det blir mye stillesitting. Dager med mye bevegelse er bedre. Ellers har kne-smertene kommet og gått. Kan være en overbelastning eller betennelse kanskje. Jeg har vært hos fastlege og fått bestilt MR av kneet. Ellers fungerer benet OK. 🙂 Jeg trener en del på sykkel og tar noen toppturer på beina i tillegg. Sykkel fungerer best. Skal prøve flere turer på rulleski. Løping/jogging må jeg vente med pga kneproblemet. Jeg har kun en svak halting periodevis. Skruene og plata i leggen merker jeg ikke noe til.
Alt i alt er det ganske bra, så på en skala fra 1 til 10, hvor 1 er dårligst og 10 er best, befinner jeg meg på 8.

Torsdag 3.oktober 2013

Jeg nærmer meg ett-års-dagen for bruddet, og det går stadig framover. Opphovninga er den ingen forbedring på, men kneet har blitt bra. MR viste bruskdannelser i kneet, som kan gå vekk igjen med trening. Og jeg trener………………….og klarer å løpe ganske bra igjen! Jeg er nok nå på en god 8,5.

Torsdag 7. november 2013

Det har ikke skjedd noe særlig denne siste måneden. Jeg fortsetter å trene inkludert løping. Hevelsen i foten er der fortsatt. Ser bra ut på starten av dagen, men etter hvert hovner den opp. Derfor har jeg i dag prøvd noe «nytt». Jeg har prøvd Frank Ralle’s vac-maskin. (se mer på http://www.ralle-medvac.no/) Må si jeg er veldig spent på resultatet. Det er usikkert hvor mange behandlinger jeg trenger, men jeg ser om denne første gangen gir noe som helst resultat, før videre behandling avtales. Fortsettelse følger…………….

Søndag 10.november 2013

I dag er det «1-års-dagen». Denne søndagen i fjor var det at benet brakk. Under frokosten i dag tidlig lurte vi på om det var lurt å dra på skautur akkurat i dag, men det gjorde vi (selvfølgelig). I et flott høstvær med snø på toppene, gikk vi over Rauberflaket.

??????????

DSCN5506 - Kopi

(fra toppen av flaket og fra rasten i solnedgangen)

Mandag 11.november 2013

I dag var det behandling nr.2 hos Frank Ralle. Det som skjedde etter første behandling var kun litt verking i hodet og noe «prikking» i foten. Det samme skjedde i dag. Men det er faktisk slik at området rundt ankelen ser ut til å ikke bli fullt så hovent. 🙂 På onsdag er det behandling nr.3.

Onsdag 13.november 2013

I dag har jeg vært til behandling nr.3 hos Frank Ralle. Ankelområdet var litt hovent igjen i dag, men ingen andre reaksjoner/plager etter de foregående behandlingene. Derfor ble det kjørt dobbel dose behandlinger denne gangen. Så får vi se………………….

Fredag 15.november 2013

Resultatet av behandlingen på onsdag ser bra ut. Ankelområdet hovner ikke like mye som tidligere. Til uka skal jeg fortsette med mer behandling.

I dag er det for øvrig ett-års-dagen for operasjonen av ankelen. Jeg kjenner ikke noe til, og har ingen plager, av 8 skruer og plate som nå er inne i mitt ben. 🙂

Torsdag 12.desember 2013

Etter totalt 5 behandlinger hos Frank Ralle, med dobbel dose de siste gangene, ser det faktisk ut som ankelen ikke hovner fullt så mye som tidligere. Bevegeligheten er også blitt merkbart bedre. Kjenner det godt på treningsturer i motbakke.

Ellers er jeg i full trening igjen, med et lite men. Jeg klarer ikke å løpe like godt som før (enda).

Tirsdag 4.februar 2014

En stund siden sist, men nå tenkte jeg at det var på tide med en oppdatering. Benet har holdt seg ganske «smalt» etter behandlingene hos Ralle og fungerer meget bra. Nå har jeg kommet i gang på ski (endelig) og opplever at frasparket sitter bra og jeg klarer å lange ut i klassisk. Skal test skøyting etter hvert.
Så til dere som sitter der og har vært glade i å gå på ski: DET ER HÅP!  🙂

Lørdag 12.april 2014

Dette blir sannsynlig det siste innlegget om mitt ankelbrudd, da status nå er meget bra. Ankelområdet er fortsatt litt «større» en det andre benet, men det er så lite at det har så godt som ingen betydning. Jeg har gått mye på ski i vinter og både klassisk og skøyting fungerer optimalt, og det betyr at treningsøktene på ski er som før. 🙂 Trening på beina fungerer også bra. Løping og tunge gåturer er som før.
Så alt i alt er status meget bra!
Takk til dere som har kommet med kommentarer til min blogpost om ankelbruddet mitt. Jeg håper jeg har bidratt til å kaste lys over hva som skjer i perioden etter at gipsen er av og skrue(r) er ute, og hvordan opptrening og utvikling arter seg. Noen tips og råd har jeg også kommet med. Jeg husker veldig godt følelsen jeg hadde da jeg satt der med nyoperert og gipset ben, fullt av «jernvare». «Kommer jeg til å kunne gå normalt igjen?» Og svaret er altså JA!
Så til slutt, til alle dere som er i «startfasen» etter et liknende brudd, vil jeg si at mye beror på egen innsats og at man ikke gir opp.  Oppsummert vil jeg avslutte med mitt motto her i livet: «tren på det du vil bli god på!»

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

113 svar til Ankelbrudd

  1. Monika Osnes sier:

    Da fikk jeg ut syndymoseskrue på onsdag og det gikk super bra !! Vondt om natten, torsdag trengte jeg kun en tabl 🙂 Nå søndag går jeg (vagger) jeg med en krykke 🙂 Det er selvfølgelig litt vond, men som ortopeden sa du kan ikke skade foten med å gå på den, men sårt/og muskulaturen har jeg ikke brukt på over 3 mnd så det merkes med hevelse, blåfarge.. Men pytt pytt 🙂 endelig er jeg kommet såååå langt og det er kun trening som teller for å komme tilbake har jeg forstått :))

  2. Ann sier:

    Det er nå 9 mnd siden bruddet. Det går fremover, men veldig langsomt. Hovner fortsatt i bruddstedet, og halter litt periodevis. Det som likevel er mest plagsomt , er at jeg har fått plager med smerter og stivhet i korsrygg og hofte. Er det andre som har hatt slike plager i etterkant, og som har gode tips å komme med for å komme seg ut av disse plagene. Går turer og trener hos fysioterapeut to ganger i uka, men plagene er så ubehagelige at jeg er fullt sykemeldt nå. Smertene er verst om natta, og da blir det lite sving.

    • Tove Lise Lyng sier:

      Hei Ann. Det er nå 9 måneder siden jeg også brakk venstre ankel. Jeg bruker foten (som vanlig) hver dag, trener og går turer, men den er fremdeles hoven, vond og stiv. Halter etter å ha sittet i ro ei stund. Bruker ankelstøtte hver dag, uten den får jeg et ubehagelig press rundt ankelen. Kommer muligens av væsketilstrømming. Jeg har også smerter i høyre hofte, som sprer seg til ryggen. Den høyre hofta har blitt større enn den andre og gjør at jeg ser litt skjeiv ut.
      Var en tur på Grand Canari i mars, der hadde jeg en uventet opplevelse. Ikke spesielt varmt i vannet, men man måtte jo bade. Da opplevde jeg meget ubehagelige og sterke smerter i ankelen. I ettertid har jeg blitt forklart at det nok var metallet som ble avkjølt.
      Jeg hadde aldri trodd at det ville ta så lang tid å bli bra. Ser at du også sliter fremdeles, vi får krysse fingrene for at det blir bedre, selv om det tar tid. Felles sjebne, felles trøst, vet du 🙂

  3. Et tips: Jeg er også medlem av en gruppe (på engelsk) for alle med ankelfrakturer. Her er det mange tips og erfaringer å hente. Det er medlemmer fra hele verden, så det kan bli mye informasjon, men likevel greit å følge med her. Gruppen heter Broken Ankle / Foot / Leg Recovery

  4. Tilbaketråkk: Ankelbrudd 2 | olewiik

  5. Hei Ole. Lurer på hvordan det går med beinet nå? Er det helt bra?lurer fordi jeg har fått vondt etter snart fire år hvor det har vært ganske bra, har du fått fjernet skruer og plate? Har konstant vondt mer eller mindre nå. Går mye både i ulendt terreng og på vei! Ønsker ikke p sutre, ville bare vite om du har det like fint?
    Mvh Karin.

    • olewiik sier:

      Hei Karin!
      Så hyggelig å høre fra deg igjen. 🙂
      Jeg har fortsatt plate og 8 skruer i beinet. Og merker så godt som ingen ting. Jeg startet jo tidlig med egentrening og belastet foten ganske hardt selv om det gjorde vondt. Kanskje det er forklaringen på at det fungerer så bra?
      Jeg trener som før 3-4 ganger i uka. Mye løping.
      Håper det går bra med deg videre.
      mvh
      Ole

  6. Liv Irene Dalby sier:

    Hei. Jeg sitter her med tilsvarende brudd 5 uker etter uhell på ski. Fint å lese innlegget ditt om hele løpet og at det er håp💪👍

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s