Dyreleiting

Midt i september hvert år er det tradisjonell leiting og innsamling av beitedyr fra skauen. Dyra blir sluppet i mai/juni og koser seg i frihet ila sommeren. Men i september er det slutt. Da er det enten slakteriet som venter eller et grønnt saftig innmarksbeite utover høsten før kulda/snøen kommer og fjøset er neste stopp.

Dette er en historie fra dyreleitinga 2012:
Vekkeklokka ringer fredag 14.september i 6-tida og det er tid for årets dyreleiting. En blanding av julaften og 17.mai på samme dag. 🙂 Ved frokosten er det viktig å smøre nok niste, slik at maten rekker hele dagen til det mørkner om kvelden. Sikringsradioene er full-ladet og vi pakker bilen med alt vi trenger; ikke minst ei bøtte med fristelser for dyra. Litt yr i lufta blir snart ersattet med lettskya vær men med en litt plagsom vind som ødelegger lytteforholda.
Dagen starter med at Fredrik og jeg går fra Smukkestadsetra og Nora går hele veien fra Kurstad over Aschjemåsen og Oppsalfjell, før vi antagelig treffes midt inne på skauen et sted. Kvelden i forvegen hadde jeg vært oppe i området og lokalisert et par flokker. Den andre flokken tar noen andre seg av, mens vi gjør en ekstra runde på toppene i området for å høre etter flere bjeller. Men vi hører ikke noen flere, så vi går til den flokken jeg hørte i går kveld. Det er 5 dyr som er rolige, men ikke så veldig interessert i mjølbøtta. De står i et veldig kronglete terreng, så Fredrik og jeg sliter en del med å få de opp i lettere og bedre terreng. Etter hvert får vi de i drift mot enden av Gjetrangveien. Vi nærmer oss mat-tid og kaller opp Nora på radioen, slik at vi kan treffes. Vi samles og finner en fin plass å spise, fyrer opp og koser oss i finværet sammen med dyra.

(god varme setter en spiss på rasten)

(noen var veldig interessert i matpakka)

(her koser dyr og mennesker seg)

Så var det tid for å komme seg videre til sankeplassen, som fortsatt var en del km unna. Dyra hadde begynt å bli vant til å gå og til å følge den som gikk med mjølbøtta foran, så nå gikk det både bedre og raskere. Turen videre til sankeplassen i Børja gikk uten store problemer av noe slag. En snill flokk kom på plass sammen med «likesinnede» og venta på å bli kjørt hjem.

Så ble det en tur på Floren for å hente noen dyr der, som var oppdaga tidligere på dagen. Det var en grei flokk, som vi gikk med til Elefantbingen ved Svartangen.

Resten av dagen fram til det mørket kom, gikk med til å lytte etter bjeller forskjellige steder, men uten resultat.

Ny dag og nye muligheter! Lørdag skulle Nora på jobb, så da starta Fredrik og jeg med å lete etter noen dyr i nærheten av Svartangbånn, men uten resultat. Vi mente begge å ha hørt bjeller i retning av Ruketuten/Floren, og ble enige om at vi skulle gå hver vår rute og så treffes inne på toppen mellom Floretuten og Ruketuten. Det ble en fin tur i flott vær, men ingen bjeller å høre.

(flott utsikten mot Svartangen)

(høststemning oppover Floreaksla)

Etter en god rast på toppen gikk vi hver vår rute tilbake til bilene, men fant ingen dyr. På veg gjennom fin gammal skau, kom jeg på dette trollet:

Det var hørt bjeller i området ved Lauarvann, så vi delte oss for å gå hver vår rute. Jeg kjørte inn til enden av Kinnavegen, og fulgte restene av den gamle seterstien oppover mot enden av Gjetrangveien. Så, nord-vest for Blokkvann hørte jeg bjeller! Gikk i retning av lyden, men plutselig hadde de flytta seg. Merkelig. Jeg justerte kursen og kom nærmere bjellene, men så plutselig hørte jeg brak av kvist og løping av dyr. Hva skjer? De løp fra meg uten at de hadde sett meg, men antagelig hørt lyden eller kjent lukta. Dyra løp i motvind og jeg etter. Nå hadde jeg en mulighet til å komme innpå de i motvind, men jeg måtte bruke en god porsjon krefter og kondisjon for å holde følge, for dette gikk fort! På den sisteåsen før Kinna stoppa de. Her var umulig for dyra å komme videre og jeg lista meg innpå. Jeg rista på mjølbøtta og hadde et håp om at lyden skulle friste. Men, nei. Da jeg var 30-40 meter unna, klarte de ikke å stå stille, og satte full fart i retning mot der jeg stod. De passerte 10-15 meter fra meg, så endelig kunne jeg se hva dette var. Det var ei ku m/kalv i front og 3 samdrift-dyr hengende etter. Rumpene rett opp og full fart østover. Det var nytteløst å følge de, i og med jeg var alene. Konklusjonen blei at dette måtte løses på en annen måte; senere.

På søndag ble det en mindre tur på Nora og meg, men uten at vi fant noen dyr.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

1 svar til Dyreleiting

  1. isene sier:

    Fantastisk natur 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s