Her følger en del inntrykk (bilder) fra årets påske. Den bestod bl.a. av løypekjøring til dels om natta, utplassering av påske-rebus i skiløypene, ved-jobbing med transport av ved på slede med snøscooter og mange flotte skiturer med lange bål-raster sammen med nær familie.
Jeg undrer meg over og blir provosert av hva den «blåøyde» regjeringen vi har her i landet foretar seg i prioriteringen av tiltak vedr nedstenging rundt omkring i landet.
Hensikten skal jo være å redusere smitte. Likevel er bl.a. følgende virksomheter unntatt nedstenging ifm «tiltaksnivå 5A»:
Dette er jo steder/virksomheter hvor mange mennesker treffes og smitten øker.
Samtidig stenges mindre virksomheter med detaljhandel, hvor det fra før er innført meget strenge smitteverntiltak, og mange arbeidsplasser settes dermed i fare.
Mine forslag er derfor:
Les for øvrig dette: https://e24.no/naeringsliv/i/0K35XG/naeringslivet-i-viken-om-nye-coronagrep-overraskende-og-knalltoeft?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no
Jeg fortsetter med dette neste blog-post i «Hvorfor det?»-serien.
Bakgrunn: Trond Viggo Torgersen har i flere år hatt et program på NRK TV som heter «Hvorfor det?». Det har inspirert meg til å reflektere over noe jeg kunne ha spurt Trond Viggo om i hans program.
Dette er saken:
Hvorfor er det slik at så fort kalenderen viser mars så mases det i media om vår? Og hvor «deilig» det er når meteorologen varsler pluss-grader? Det er jo VINTER!!! Det skal være MINUS-GRADER!!
Forrige uke var det vinterferie i Vestfold og Telemark og denne uka i Buskerud. Da er det faktisk VINTER!!!
Hvis man bor i Norge og er «ekte» nordmann liker man at vinteren varer til og med påske som et minimum. I Lardal, hvor jeg bor, arrangerte vi tur-renn 1.mai flere år på rad for noen år siden. Da brukte vi den siste snøen som lå i løypene og lagde et hyggelig arrangement.
Nå er det heldigvis bare 3,5 måned til det snur mot vinter igjen. Så da gjenstår det å få svar på spørsmålet:
Hvorfor er det slik at så fort kalenderen viser mars så mases det i media om vår?
Jeg stiller meg helt uforståelig til slike holdninger.
Jeg fortsetter med dette neste blog-post i «Hvorfor det?»-serien.
Bakgrunn: Trond Viggo Torgersen har i flere år hatt et program på NRK TV som heter «Hvorfor det?». Det har inspirert meg til å reflektere over noe jeg kunne ha spurt Trond Viggo om i hans program.
Dette er saken:
Hvorfor er det slik at en del mennesker trekkes mot å ta leder-verv i styrer i bedrifter, lag og foreninger? Hva er motivasjonen, drivkraften, etc.?
En del, om ikke de fleste, er godt egnet til slike verv og de legger ned et godt stykke arbeid for «flokken» de skal lede.
Så har vi mindretallet. De som aldri skulle vært leder av «noe som helst». Destruktive mennesker, uten empati og i varierende grad psykopater. I bedrifter kan dette resultere i at slike syke mennesker ødelegger grunnlaget for et godt arbeidsmiljø ved å bedrive ufine hersketeknikker, så splid blant de ansatte og komme med påstander uten rot i virkeligheten. I ytterste konsekvens kjører slike mennesker bedrifter i grøfta og de ansatte mister jobben sin. Pass deg for slike! Med sin psykopatiske adferd er de dyktige til å finne allierte ved å bruke sin falske sjarm og komme med løgnaktige påstander.
Så da står jeg igjen med mitt spørsmål: «Hvorfor det?»
Jeg fortsetter med dette neste blog-post i «Hvorfor det?»-serien.
Bakgrunn: Trond Viggo Torgersen har i flere år hatt et program på NRK TV som heter «Hvorfor det?». Det har inspirert meg til å reflektere over noe jeg kunne ha spurt Trond Viggo om i hans program.
Dette er saken:
Hvorfor er det slik at totalt ubrukelige mennesker trekkes mot «toppleder-verv/stillinger»? Dette skjer både i bedrifter, lag og foreninger med fatalt utfall. Det er ille nok at det skjer, men hvorfor trekkes slike «syke» mennesker til denne type roller/stillinger?
Så; da sitter jeg igjen med nok et spørsmål: «Hvorfor det?»
Trond Viggo Torgersen har i flere år hatt et program på NRK TV som heter «Hvorfor det?». Det har inspirert meg til å reflektere over noe jeg kunne ha spurt Trond Viggo om i hans program.
Dette er saken:
Jeg har vært involvert i preparering av langrennsløyper i mange år og har undret meg over en sak. Så fort det er preparert flotte nye klassiske skispor så kommer det en underlig menneske-rase «skrævende» på ski og ødelegger (skøyter) de klassiske skisporene «sønder og sammen». «Hvorfor det?» Slike mennesker kan umulig ha selvinnsikt og kan umulig ha tanke for at alle de som kommer etterpå blir skuffet over at løypene er ødelagt!
Løypene er preparert for klassisk skiløping MED SPOR! Løypene er IKKE preparert for skøyting. Hva er det som driver slike mennesker. Hvis en slik person nettopp hadde støpt et gulv i f.eks. en garasje. Ville den personen oppfattet det som OK at vi andre tråkket rundt i den våte sementen? Trolig ikke.
Kan de ikke smøre ski? Er det derfor de skøyter? Eller er de så late at de ikke gidder å smøre ski? Da kan de kjøpe seg felle-ski!
Så; da mangler jeg svar på min problemstilling. «Hvorfor det?»
Sommeren 2020 skulle vise seg å ha gode forhold for bjørnebær her vi bor i Lardal i Vestfold. Vi oppdaget tidlig på sommeren at det var mye kart, men ofte tørker bæra bort. Det skulle vise seg at det ikke ble tilfelle denne sommeren. 🙂
I løpet av ei ukes tid plukka vi ca 30 liter på et lite avgrensa område.
Det er moro når bjørnebærbuskene ser slik ut. Noen grener var så tunge av bær at de bøyde seg helt ned til bakken.
Og så store og fine bær det var i år!
Her er resultatet etter den første turen på «bjørnebær-jakt».
Så ble det flere turer med fulle spann de neste dagene.
Resultatet ble 56 glass med bjørnebær-syltetøy og en del hele bjørnebær i fryseren til desserter, kaker, m.m.
Vi forsøker også å lage bjørnebær-likør (2 glass). Glasset til venstre, som har sneket seg med på bildet, er bringebær-likør. Alle 3 glassene skal stå og «modne» i 8-10 uker.
Etter at jeg avsluttet mitt arbeidsforhold i fylkeskommunen har jeg fått mange spørsmål om hvordan det er å ikke ha «fast jobb». Det spørsmålet er det enklest å svare på ved å sitere rådmann Jan Arvid Kristengård i Larvik kommune, som avslutter sin jobb-forhold i kommunen. Han ble intervjuet av Østlandsposten i sommer og ble bl.a. stilt et tilsvarende spørsmål. Han svarte slik: «Det skal bli deilig å komme litt vekk fra alle meningene. Og få utløp for litt mer galskap.»
Jeg er helt enig i dette utsagnet og for egen del kan jeg legge til at det skal bli godt å jobbe 100% med bl.a. Trollfoss Villmarksopplevelser, Vindfjellsamarbeidet og Wiik rådgivning. Dette og mer til kan du lese om på tilhørende nettsider, FB-sider og min blogg. 🙂
Vi har valgt å «henge» oss på trenden med hengekøyer, og i forrige uke tok vi en hengekøye-tur på Omholtfjellet for å teste det ny-innkjøpte utstyret. Hengekøye, snorer og myggnett.
Her er vi i starten på turen og klare for å oppleve hengekøyas forunderlige verden. Helt ukjent «terreng» for oss, da vi har brukt telt eller ligget under åpen himmel.
Vi fant en flott plass ved Krokvann. Fine berg rett ut i vannet og tilstrekkelig med trær å montere hengekøyene i. Før vi skulle montere hengekøyene tok vi litt mat og en «pust i bakken».
Og slik ble leiren da vi var ferdige. Fine trær å knyte fast hengekøyene i. Mygg-nettet var greit å montere og villmarks-duker som tak, skulle vise seg å være nyttige.
«Utsikten» fra hengekøya var upåklagelig i solnedgangen. Den første natta i hengekøye ga oss noen erfaringer. Det ble ikke mange sammenhengende timer med søvn. Det er avgjørende å ha et godt og stivt liggeunderlag under soveposen. Vi brukte for mjuke underlag, og det var ikke optimalt. Det er også viktig å ikke ligge for langt opp i den ene enden med hodet. Da får man en litt plagsom vinkel i nakken. Det er bedre å ta beina opp i den ene enden og heller ligge litt «flatere» med hodet. Det er også viktig å sikre duken over køya, slik at snorene er stramme. Ellers blafrer den og lager plagsom lyd hvis det blir vindvær. Og det ble vindvær.
Det var trivelig å våkne i hengekøya å se ut. Først ble det soloppgang og deretter kom det ei lita regnskur. Derfor var villmarksduken god å ha.
Siden vi hadde en flott leirplass inntil vannkanten og vi hadde fått litt regn på morgenkvisten, var det ikke noe problem å lage en liten varme til frokosten. Medbrakt stormkjøkken gjorde at vi enkelt lagde middag kvelden i forvegen og varm frokost med en slags havregrøt+frokostblanding. 🙂
Alt i alt ble det en vellykka første tur med hengekøyer og det frister til gjentakelse.
Endelig har vi passert sommersolverv og vi er på veg mot den kalde fine tida. Nå er det bare å se fram til gnistrende vinterdager med pudder-snø, fem kuldegrader og blå swix.
Norges råeste nett-radiokanal!
#radical_simplicity #radical_honesty #public_speaker #mental_trainer #measurable_results #creative
