Søskenbarntreff med etterkommere i Hvaal/Engelstad-slekta 31.juli 2019

Det ble et hyggelig søskenbarntreff onsdag 31.juli med besøk på Engelstadsetra og siden forflytting til Gaupetryne. Her følger noen inntrykk fra dagen.

Først gikk turen til Engelstadsetra for både to- og fir-beinte. «Snorre» var med. 🙂

På setra hadde Nora og Ole satt opp kasse med bok, slik at alle som kom innom setervollen kunne skrive navnet sitt.

Vi kosa oss med påsmurte rundstykker og kaffe.

Etter at Nora hadde fortalt litt om setra og historikken, ble det tid for rast.

Alle fant seg en plass ved seterhusa.

Så gikk turen videre til Gaupetryne.
«Snorre» var fortsatt med og kosa seg på skautur. 🙂

Vi stekte/grilla mat på bål og i bålpanna. Været var fortsatt upåklagelig med overskyet, et regn/yr-drypp noen ganger og litt lavere temperatur enn vi hadde hatt den siste tida.

Inne i gapahuken kosa vi oss med maten og praten gikk livlig.

Så var det tid for aktiviteter og litt moro. Her er det ene laget i gang med «Kims lek».

Enda mere «grubling».

Det andre laget er her i gang med «innskytingen». Det skulle skytes med luftgevær på mini-skiskytter-blinker. Tore finner her riktig skytestilling.

Her er Eva klar.

Heidi har finstilt siktet og prøver å treffe blinken.

Her er det ene laget i gang med krokket. Ikke lett på humpete underlag.

Alt i alt fikk vi en hyggelig dag på Lardals-skauen og en stor takk rettes til alle som var med og bidro til at vi sitter igjen med gode minner fra denne dagen.

Så håper vi at enda flere søskenbarn har anledning til å bli med ved neste treff!

PS: Hans Lauritz rakk også inni mellom mat, leker og annet, og følge en flokk på 15 ungdyr, som var på feil kurs i retning bygda, og styrte de i retning Svartangen.

Reklamer
Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

17.mai 2019

Værvarslet for Finse-området var så bra at vi bestemte oss for å markere nasjonaldagen i år, med en skitur til Hardangerjøkulen. Og for de som ikke har opplevd dette, og er glad i en skitur, kan det sterkt anbefales. Her følger noen bilder fra Finse stasjon, på veg opp til bre-platået og oppe på toppen av breen. Der er det mye folk og det selges diverse kiosk-varer fra Jøkul-hytta.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Tåkeprat og floskler.

Samfunnet vårt har mer og mer blitt preget av tåkeprat og floskler. Av og til blir jeg mildt sagt oppgitt over at man ikke kan formidle det man ønsker på forstålig vis.  Veldig mange lager formuleringer og setninger ifm et budskap, som egentlig ikke inneholder noe som helst.

Et strålende eksempel fra virkeligheten følger her:

Med overordnede oppfølgingsprosesser mener vi analyser på prioriterte strategiske innsatsområder som bidrar til identifisering av utviklingsbehov av HR-strategiske tiltak på organisasjonsnivå.

(Setningen er sakset fra en tekst om medarbeiderundersøkelser i et norsk statsorgan.)

Så; hvis man ønsker å kommunisere på denne måten finnes det heldigvis gode hjelpemidler. 🙂

Her er ett av de: http://svadagenerator.no/

Lykke til!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Sponsor- og utøver-dag på Renskaug Gård.

Onsdag 19.september arrangerte jeg en sponsor- og utøver-dag på Renskaug Gård ved Lierbyen. ( https://www.renskaug.no/ ) Denne plassen kan for øvrig trygt anbefales. 🙂

To flotte og lovende langrennsløpere, Marte Mæhlum Johansen og Aleksander Dyrberg Ek, fikk anledning til å møte to av sine sponsorer for signering av avtaler, foto-shoot og hyggelig prat.

Disse to utøverne blir det spennende å følge til vinteren.

Aleksander var stolt av sin bil med sponsor-logoer på. Snart er bilen til Marte klar også.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Sommer 2018

Innledning

Her følger noe av det Nora og jeg har gjort i ferien vår denne sommeren. Man trenger ikke reise langt og bruke mye penger for å ha en god, opplevelsesrik og avstressende ferie. 🙂

Vi har så langt hatt en historisk og krevende sommer med tørke og ekstremt høye temperaturer. De store konsekvensene av slikt vær her i Norge, vil vi nok ikke oppleve før på litt lengre sikt. Men allerede nå ser vi hva som skjer i naturen og i landbruket. Vegetasjonen tørker inn og dør, brønner går tomme for vann, kornavlinger blir slått og tatt til for, nedslakting av husdyr foregår noen steder, m.m. Det som er skremmende er at «vanlige folk» ikke forstår hva som skjer. De uttrykker glede og positivitet over det «deilige» sommerværet vi har hatt i sommer. 😦

Men, nok om mine subjektive betraktninger. De som kjenner meg vet jo fra før at jeg ikke trives før det vises minus-grader på gradestokken og det er snø på bakken. 🙂

Dakota

Torsdag 5.juli skulle jeg «pakke opp» en av mine gaver fra 60-års-dagen i høst. Fra Bente og Andreas hadde jeg fått Dakota-tur for 2. Andreas henta oss i 16-tida og etter oppmøte og litt «planlegging» hos Helge bar det ut til Torp flyplass. Etter å ha venta inne i flyet i godt og vell en time pga av et skolefly som hadde trillet ut av rullebanen, kom vi oss på vingene. Og for en tur det ble! I over en time fikk vi oppleve Lågendalen og Lardals-området fra lufta i behagelig høyde.

To fornøyde fly-passasjerer etter en flott flytur med Dakota DC-3.

Øyer-besøk

I den andre ferieuka vår fikk vi besøk av Julie, Mathilde, Heidi og Bo fra Øyer. Vi skulle egentlig vært på fjelltur, men dessverre stoppet min lårskade de planene. Noe  vi hadde gledet oss til i flere år etter to ankel-brudd og andre utfordringer. Men, vi fant på litt av hvert sammen med Øyer-gjengen og var bl.a. på gåtur i Skrim-fjella med besøk på Styggemann.

En deilig rast oppunder toppen smakte.

Og her er vi på toppen. 🙂

Multe

Da vi var på turen til Styggemann så vi mye multe, men regna med at en del ble plukka ganske snart, men neida. Vi tok turen tilbake noen dager senere, og ingen hadde vært der. Enda bæra stod ved siden av den merka stien!

 Mye multe lett tilgjengelig.

Dagens fangst etter 2-3 timer: 10 liter flott multe!

Kanotur på Mykle

Vi har blitt veldig glad i kanoen vår og de muligheter den gir til flotte turer på alle de fine vanna vi har i området her vi bor. En av dagene i ferien ble brukt til kanotur på Mykle. Et fantastisk flott vann med sand, stein og fjell langs breddene og øyene. Jeg har vokst opp ved Mjøsa og mulighetene der, men Mykle får et høyere «terningkast» basert på renhet og naturen/strendene omkring.

En av de flotte små øyene vi rastet ved.

Fantastisk ved bredden av Mykle. Kan jo ikke ha det finere ved ferskvann i sommer-heten.

Kjekt å ha med litt arbeid på tur. Ocad ren-tegning av o-kart er fint ferie-arbeid.

Kveldsstemning.

Blefjell

Vi er så heldige å ha mange flotte tur-mål rett ved her vi bor, som er herlig å benytte i ferien. Bl.a. har vi kort vei til høyfjellet i flere retninger og en drøy times biltur unna ligger f.eks. Blefjell og venter, og en dag i ferien ble brukt til dagstur der. Vi valgte ei rute som startet utenom de merka tur-stiene til DNT. Ut fra parkeringa på Nordstul gikk vi mot Sudstul og en umerka sti, videre mot «Vasshølet».

På veg oppover mot «Vasshølet» passerte vi denne furua som tydeligvis har måttet tåle mye nordavær. 🙂

På veg vestover mot «Vasshølet». (se hytta i bakgrunnen)

Idyllisk ved rasten rett ved «Vasshølet».

Så er vi oppe i Ble-porten ved Kyrkjetjønn.

Endelig var vi oppe på toppen 1342 moh. Bak meg er utsikten østover.

Og bak Nora utsikten vestover med bl.a. Gaustatoppen.

Bading i elva.

Vi har forstått, i løpet av denne veldig tørre og varme sommeren, hvor heldige vi er som har en «bade-juvel» rett nede i hagen. Dale-elva’s små og store kulper og gryter har vært redningen når temperaturen kryper oppover 30-tallet i skyggen.  Her følger bilder av to mye brukte kulper i sommer med krystall-klart og deilig vann med behagelig temperatur.

Avsluttende ord.

Dale-elva har vi ikke sett så lita noen gang. Den er nesten uttørka.

 

Her følger en statistikk fra vær-stasjonen vi har stående i skyggen på svalgangen (rød graf er maks-temp og blå graf min-temp i løpet av døgnet. Og et bilde fra dash-bordet i bilen en dag i juli.

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Dalen viltreservat.

Denne vinteren (2018) er en av tidenes mest snøfylte vintre i Lardal med ca 200cm snø på ca 400moh. Dette medfører at viltet trekker ned i bygda, og noen av oss prøver å hjelpe til på forskjellig vis.

Jeg har lagt til rette ved å kjøre opp scooter-spor «over alt» som rådyra kan gå i, slik at de ikke sliter unødvendig med å komme fram. For at de skal ha noe naturlig å beite på har jeg hogd ned en del mindre trær og for at de skal ha noen gode hvileplasser har jeg lagt ut «senger» med høy som har blitt veldig populære.

Nå er det 10-15 rådyr som har holdt til her i vinter og sammen med en god nabo har vi også begynt å fore med gulrøtter. En tilhenger med flere hundre kilo gulrøtter har gjort at rådyra får litt ekstra påfyll og variasjon i kosten.

Her følger noen bilder:

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

60

Ikke visste jeg at det skulle bli så hyggelig og moro å fylle 60!   🙂

Det starta på jobb torsdag 12.oktober.

Jeg ble henta av Jon ca kl.12:45 og kjørt til «et eller annet sted». Jeg ante ikke hvor. Det skulle vise seg å være en flott gapahuk midt nede i Gjerpensdalen. Der var mange gode kollegaer samlet og det ble en flott opplevelse helt etter min smak. Godt tenkt og godt planlagt!

I gapahuken var det god fyring på gang, og det ble hyggelig bespisning.

Så ble det gave-overrekkelser og taler med veldig mye positivt innhold. I overkant positivt i følge jubilanten selv som naturligvis også sa noen ord. Men veldig hyggelig. 🙂

Så var det kaffe og nydelige kaker, og hyggelig prat rundt bålet.

Her er en fornøyd jubilant. Takk til alle involverte!! 🙂

Så kom selve dagen, søndag 15.oktober, og jeg rundet 60 år.

Det ble en dag helt etter min smak. Den startet med en god og rolig frokost og gaver fra Nora og Gråtass(!). 🙂

Været kunne vært bedre enn skya vær med yr av og til, men det stoppet oss ikke. Vi la ut på en lang skautur i Pinåsløypa med noen forlengelser og stopp på Gaupetrynet for å spise.

Jeg hadde ønsket meg «pølser og øl» på skauen, og det fikk jeg. Selvfølgelig alkoholfritt på skautur. På Gaupetryne kunne vi sitte tørt og godt inne i gapahuken og spise, med små besøk ved bålet for å steke pølser.

Siden det var høy luftfuktighet og nedbør, dugget linsa på kameraet. Men jubilanten var meget tilfreds med dagen. Vell hjemme etter skauturen ble det kaffe og kake og restitusjon, før kommende ukes aktiviteter.

Så; var det selve feiringa av mine 60 år.

Tidlig i høst ble det sendt ut invitasjoner til en helgefeiring på Uppigard Natadal for familie og nære venner. ( http://www.natadal.no ) Frammøte var satt til kl.14:00 lørdag, men Nora-Marie og jeg reiste opp fredag kveld til hyggelig middag og planleggingsmøte med Dag.

Her er Uppigard Natadal sett nedenfra vegen.

Vi inviterte til suppe med rundstykke kl.14:00 lørdag, deretter lagvis kultur- og natur-sti, muntert kåseri i Gammelstoga kl.17:15 og festmiddag kl.18:00 i Salomos høysal.

Etter at alle hadde kommet var det servering av deilig suppe med rundstykke.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er alle gjestene godt i gang med suppa.

Så var det samling på tunet etter at alle var delt inn i 6  forskjellige lag og oppgavene ble delt ut. Både teoretiske og praktiske oppgaver.

Det var en praktisk oppgave som gikk ut på å få opp en bordtennisball fra et rør med en del hull, ved å fylle på med vann. Det ble en del våte deltagere.

Så fikk de prøve seg på øksekast med varierende resultat. En krevende og teknisk vanskelig oppgave.

Inne på låven var det en klatrevegg hvor noen av de «proffe» gikk rett til topps.

Mens andre leverte en solid innsats på veg mot toppen. 🙂

Et fornøyd lag nr.3: (fra venstre) Hans Lauritz, Siri og Bo.

Etter at alle oppgavene var løst, var det litt «egentid» før Dag holdt et munterte kåseri i Gamlestoga, og så var det tid for festmiddag. Her er deler av festbordet sett fra «oven».

Her er festbordet sett fra enden. Vi var klare for en flott tre-retters mat-opplevelse med varmrøkt røye til forr-rett, nattstekt elg til hovedrett, og karamellpudding til dessert.

Under middagen var det et humoristisk innslag med Leif Arild Sanden som bygdeorginal, til stor forlystelse for gjestene. Jubilanten måtte også teste noe «husflid» på flaske.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter middagen og quiz var det tid for kaffe & kaker. Nora hadde brukt all ledig tid de siste ukene før jubileums-helga til baking av diverse fristelser. Heldigvis fikk hun litt hjelp i innspurten.

Vi hadde også «juksa» litt også ved å kjøpe ei kake. Takk til John R og kona.

Alt i alt et deilig kakebord. Ikke minst for jubilanten som klarer å spise mye kake. (he-he-he)

Så; til slutt en stor takk til alle som har vært med og bidratt til min 60-års-feiring. Ufattelig mange oppmerksomheter og flotte gaver. TUSEN TAKK! 🙂

Hilsen Ole (nå 60 år).

Publisert i Uncategorized | 4 kommentarer