Sommeren 2020 skulle vise seg å ha gode forhold for bjørnebær her vi bor i Lardal i Vestfold. Vi oppdaget tidlig på sommeren at det var mye kart, men ofte tørker bæra bort. Det skulle vise seg at det ikke ble tilfelle denne sommeren. 🙂
I løpet av ei ukes tid plukka vi ca 30 liter på et lite avgrensa område.
Det er moro når bjørnebærbuskene ser slik ut. Noen grener var så tunge av bær at de bøyde seg helt ned til bakken.
Og så store og fine bær det var i år!
Her er resultatet etter den første turen på «bjørnebær-jakt».
Så ble det flere turer med fulle spann de neste dagene.
Resultatet ble 56 glass med bjørnebær-syltetøy og en del hele bjørnebær i fryseren til desserter, kaker, m.m.
Vi forsøker også å lage bjørnebær-likør (2 glass). Glasset til venstre, som har sneket seg med på bildet, er bringebær-likør. Alle 3 glassene skal stå og «modne» i 8-10 uker.
Her er vi i starten på turen og klare for å oppleve hengekøyas forunderlige verden. Helt ukjent «terreng» for oss, da vi har brukt telt eller ligget under åpen himmel.
Vi fant en flott plass ved Krokvann. Fine berg rett ut i vannet og tilstrekkelig med trær å montere hengekøyene i. Før vi skulle montere hengekøyene tok vi litt mat og en «pust i bakken».
Og slik ble leiren da vi var ferdige. Fine trær å knyte fast hengekøyene i. Mygg-nettet var greit å montere og villmarks-duker som tak, skulle vise seg å være nyttige.
«Utsikten» fra hengekøya var upåklagelig i solnedgangen. Den første natta i hengekøye ga oss noen erfaringer. Det ble ikke mange sammenhengende timer med søvn. Det er avgjørende å ha et godt og stivt liggeunderlag under soveposen. Vi brukte for mjuke underlag, og det var ikke optimalt. Det er også viktig å ikke ligge for langt opp i den ene enden med hodet. Da får man en litt plagsom vinkel i nakken. Det er bedre å ta beina opp i den ene enden og heller ligge litt «flatere» med hodet. Det er også viktig å sikre duken over køya, slik at snorene er stramme. Ellers blafrer den og lager plagsom lyd hvis det blir vindvær. Og det ble vindvær.
Det var trivelig å våkne i hengekøya å se ut. Først ble det soloppgang og deretter kom det ei lita regnskur. Derfor var villmarksduken god å ha.
Siden vi hadde en flott leirplass inntil vannkanten og vi hadde fått litt regn på morgenkvisten, var det ikke noe problem å lage en liten varme til frokosten. Medbrakt stormkjøkken gjorde at vi enkelt lagde middag kvelden i forvegen og varm frokost med en slags havregrøt+frokostblanding. 🙂
Endelig har vi passert sommersolverv og vi er på veg mot den kalde fine tida. Nå er det bare å se fram til gnistrende vinterdager med pudder-snø, fem kuldegrader og blå swix.
På veg opp tømmerdalen mot Pinås. Guro Sogn Bjerke hadde vært med som «hare» og motivator siden fe-rista ved FV32.
I fint driv på veg ned mot Svartangdammen.
Innskriving i boka på Raubergkastet. Upåklagelig vær. 🙂
Litt «refleksjon» på Oppsalfjell.
Og etter 91 km, 3500 høydemeter og nærmere 19 timer; endelig i mål på Tyriås.
Før start ble det «spørsmål og svar» med Martine og Aleksander.
Så var det klart for start i fin-været. Ikke helt etter smitteværn-anbefalingene i start-feltet, men det ble spredning etter kun noen få meter. 🙂
Etter løpet ble det grilling, bading og sosialt samvær ved elvekanten. Det ble også premie-utdeling og litt info fra team-ledelsen.
Og slik ble resultatlista. Her er det noen knall-sterke tider. Sjekk tidene mot resultater fra tidligere Pinåsløp på nettsida til løpet.
Slik har det sett ut i mange år etter at vi sleit oss ut de to første åra etter kjøpet. Tømmerveggen sees i bakgrunnen inn mot spisestua vår.
Gradvis ble stua «kledd av» og bl.a. flotte tak-bord kom til syne. Den andre dagligstua måtte dekkes til med plast slik at jeg kunne jobbe uhindra med alt som støvet.
Og så er døra tetta med de restene jeg hadde liggende. Ikke perfekt, men, men……..
Og fargene som ble benyttet i tidligere tider og i flere omganger, viste seg etter hvert på noen stokker.
Og så var male-oppgavene i gang. Og ekstra sparkling. Det gikk med ca 10 patroner med sparkel. Og snart begynner arbeidet med listing og tilhørende tilpasninger med diverse foringer i forskjellig format og tykkelse.
Ferdig! Bare litt montering og småting igjen.
Vi gjør oss klare fra parkeringa på Fagerfjell. Fjellet i sikte i knallvær!
Vi er godt i gang med turen mot Bletoppen. Og det ble VARMT! «Lettelse i antrekket» skulle vise seg å være nødvendig.
Framme ved «Vasshølet» og dagens første mat- og drikke-pause.
Endelig på toppen! Og for et vær og for en utsikt! 🙂 Og et utrolig flott skiføre og masse snø. Snødybden varierte mellom 100 og 150 cm. Dagens andre mat- og drikke-pause. Vi lader opp til turen tilbake med mange flott fjell-sider som skal kjøres i behagelig «slush»-lag på toppen av ei fast snøsåle.
