O-camp 2017

I år skulle vi delta i Sørlandsgaloppen igjen. Nora’s første o-løp etter ankelbruddet for et år siden. Ekstra hyggelig blir det ved at Julie og Mathilde skal delta også, og skal få prøve seg i ordentlige o-løp. Spennende!

Dagen før første løp ble det gjennomført orienteringskurs med grunnleggende teori og oppgaver. Julie og Mathilde ser ut til å ha full kontroll på det teoretisk, så da gjenstår det å se om det fungerer praktisk ute i løypa.

Løp 1

Vi ladet opp til løp 1 med en tur i Kjærra for bl.a. å se laksen hoppe. Og det var mye laks! Her er «pikene på broen».

Etter litt oppfrisking av teorien og middag, slappet vi av og så bar det av sted til løp1 på Veldre i Larvik.

Her er Julie godt fornøyd etter et flott gjennomført løp.

Og her sitter alle fornøyd etter fullførte løp uten noe særlig bom. Bra!

Løp 2

I dag går det andre løpet på Veldre. En dårlig samlingsplass (trangt!) med elendig logistikk i forhold til parkering med bil-trafikk på samme meget støvete veg som alle som skal gå til start bruker. Ikke bra.

Fint og tørt vær gjorde at løpsforholdene er bra, men litt for varmt.

Julie var først av våre i mål, med Ole som skygge. Det gikk kjempebra og endte med en flott 2.plass!

Mathilde gjennomførte et meget godt løp og knep til slutt seieren. Kjempebra!

Vi feiret de gode resultatene med Tortillas, jordbær fra Kvelde med is og til slutt nystekte sveler. 🙂

Løp 3

Vi forflyttet oss til Ringdal-skauen i dag, til ei solid steinrøys. Må få lov til å kommentere arrangørens merkelige prioritering av områder til årets løp i galoppen. Vel; nok om det. Løpet ble preget av harde lokale regnskurer, men vi har jo telt i o-laget, så det gikk greit. Og når en først kom i gang ute i skauen merket en jo ikke regnværet. 🙂

Julie og Mathilde fortsatte å imponere alle i laget og oss spesielt med en flott 2.plass igjen til Julie og her på bildet Mathilde med 1.plass! Gratulerer til jentene.

Vi dro på en deilig badetur på Breivann etter løpet, hvor sola kom skikkelig godt fram og varmet slitne galopp-deltakere. Så feiret vi resultatet med pizza på Vindfjelltunets pizza-restaurant til slutt.

 

 

 

 

Og her er alle deltagerne fra «O-camp Dalen».

Løp 4

Så var det avslutningen og siste løp i årets galopp. Spenningen var stor da vi reiste av sted. Kunne de flotte resultatene for jentene fortsette i dag? Løp 4 var på samme sted som i går, i steinrøysa ved Ringdal-skauen.

Her er vi, alle fire, klare til dyst.

Her er Julie etter nok et flott løp og med 2.plass totalt i sin klasse i galoppen. Flott!

Mathilde holdt stor fart i dagens løp, og etter en nervepirrende bom mot nest siste post, som vi så fra samlingsplass, tok hun seg inn igjen, og her suser hun inn i oppløpet mot mål. Og det er nesten ikke til å tro, at Mathilde uten erfaring fra o-løp, kapret total-seieren i sin klasse i galoppen. Strålende!

Og her har Mathilde fått sin velfortjente sammenlagtpremie i Sørlandsgaloppen 2017!

Nora og jeg må «klype oss i armen» litt, etter jentenes resultater i årets galopp. Med minimal erfaring med kart og kompass (kompass fikk de i gave av oss dagen før første løp i galoppen) presterer de over evne og leverer så flotte resultater med plasseringer i toppen. Vi håper derfor at de får anledning til å praktisere kart & kompass i hjemtraktene, da dette er egenskaper som de bør få anledning til å vise fram «hjemme». 🙂

Advertisements

En rapport å merke seg.

https://www.rsph.org.uk/about-us/news/instagram-ranked-worst-for-young-people-s-mental-health.html

En kjempe har falt.

I mange år har vi sett at ei stør bjørk på det søndre jordet har tørket mer og mer i toppen, og at vi helst vil slippe å få den i taket på huset i et vindvær.

Derfor tok vi tak og med profesjonell hjelp i familien ble bjørka tatt ned. Ei kjempebjørk med mye ved i seg. Her følger noen bilder fra «prosessen».

 

 

Hakkesetstølen mars 2017

Endelig fikk vi tatt oss et par fridager! Etter et 2016 preget av helse-utfordringer og lite anledning til å tenke ferie, var det godt å endelig finne tid til å unne oss noen dager der vi helst vil være: I fjellet!!! Denne sesongen har vi lengtet etter godt gammeldags stabilt vintervær med tilstrekkelig med kuldegrader og snø. Og bare for å ha skrevet det: Det er jaggu mentalt tøft og ikke minst provoserende å høre journalister i diverse media hyle positivt over hvor «deilig» det er når gradestokken viser pluss-grader. De får finne seg et annet land å bo i. (he-he-he) Når det er vinter i Norge på kalenderen, så skal det være vinter. På alle måter.

Men nå skriver jeg meg ut på et eller annet jorde. Vi tok oss to feriedager og laga ei utvida helg. Den som ikke synes at det var så morsomt var Gråtass som måtte være inne i flere dager. Men det var nok det beste for pusen, selv om han ikke forstod det selv.

Etter å ha sjekket alle tilgjengelige værvarsler valgte vi å dra til den nord-østre delen av Hardangervidda. Basen ble Hakkesetstølen; et sted vi aldri hadde vært men som kan anbefales på det varmeste. http://www.hakkeset.no/

Vi reiste hjemmefra på fredag 17/3 i kraftig vind og litt yr. Etter hvert som vi nærmet oss det beste stedet i verden; over tregrensa (he-he-he); ble den lille nedbøren hvit men vinden like kraftig. Vell framme, fikk vi installert oss i en liten leilighet på Hakkesetstølen, og dro ut på turens første skitur. Det ble strabasiøst i kraftig vind, men flott skiføre. Skiløypene i området ble preparert daglig med en stor løypemaskin, så løypene var helt topp. Tilbake i leiligheten ordnet vi middagen selv og tok det med ro. 🙂

Vi våknet dagen etter til et fantastisk vær. Lørdagen ble sol fra skyfri himmel, nypreparerte løyper og godt gammeldags blåswix-føre. Kan man ha det bedre? Vi spiste frokost og smurte niste og planla tur til Tuva. En tur på ca 30 km, så det kunne passe oss bra.  Hakkesetstølen ligger på 1050 moh og turen gikk etter hvert opp i snaufjellet og vidda. Et fantastisk terreng med flotte løyper.

Vi var blant de første som gikk innover etter løypemaskinen og hadde WC-standard på løypene. Nydelig!

Fotografen var i sitt ess og kunne ikke ha det bedre. 🙂

Turen gikk altså til Tuva denne dagen, og været var så bra at vi kunne sitte ute å spise.

Utsikten fra rasten ved Tuva var definitivt upåklagelig!

Turen tilbake til stølen gikk lett på det flotte skiføret og vi hadde panoramautsikt mot Hallingskarvet hele vegen. Tilbake på stølen ble det litt restitusjon før vi spiste deilig middag inne i matsalen. Vi opplevde at livet var godt å leve og at vi var i flytsona med lav hvilepuls. 🙂

Søndagen ga oss litt variabelt vær men med tilstrekkelige med kuldegrader slik at skiføret var upåklagelig. Vi la turen østover via Kikut og videre mot Sangen. En flott tur. Rett før vi var tilbake begynte det å snø. Vi brukte tida på stølen til god restitusjon og spiste en god middag i matsalen.

Så var det dessverre hjemreisedag. Det hadde kommet ca 15-20cm snø i løpet av kvelden/natta, så vi ventet på løypemaskinen og så tok vi en liten skitur. Det var kraftig vind så løypene føyk igjen temmelig raskt. Men føret var helt topp, så ei god økt ble det allikevel.

Vi takker for ei flott og avstressende helg på Hakkesetstølen og kan trygt anbefale denne plassen. Nå ser vi fram mot flere skiturer i påska og etter hvert Skarverennet! Vi gleder oss. 🙂

 

Digitalisering i helsevesenet.

Jeg er utdannet IT-ingeniør (det hette ikke det da) og har jobbet med «EDB» siden 1979. I dag er jeg IT-sjef i en stor virksomhet med 1600 ansatte og leder en IT-avdeling med 12 ansatte. Det som forundrer/provoserer meg er hvor lite effektivt og digitalisert Norges helsevesen er i 2016. (snart 2017)

Min kone og jeg har i løpet av de siste 4-5 årene vært gjennom to ankelbrudd med tilhørende operasjoner og «installering av jernvarer» og ondartet føflekk-kreft, og vi har blitt kjent med hvordan vårt helsevesen fungerer på godt og vondt.

Jeg er kjent med hvor «hysterisk» forholdet er i samfunnet til digitaliserte helseopplysninger om «menig-mann», men ærlig talt!!!

Hver gang mine kone og jeg har vært på sykehus, så «rykker vi tilbake til start». Det oppleves som vi aldri har vært i kontakt med lege/sykehus. Alle opplysninger må registreres på nytt, hver gang vi er i møte med helsepersonell. For min del ble mine opplysninger registrert seks (6)! ganger på sykehuset når jeg brakk ankelen. Selv om «alt» ble registrert da jeg kom inn på akutt-mottaket, ble altså samme opplysninger registrert fem (5)!! ganger til i forskjellige sammenhenger. Det samme har skjedd med min kone ifm hennes ankelbrudd og kreftsykdom.

Hva er feil? Jo; vi klarer ikke å utnytte teknologi til det beste for pasient og lege. En god regel ifm data-lagring er at informasjon skal lagres en gang ett sted. Lagrer man samme informasjon to steder, er «moroa» i gang ved at man ikke vet hva som er originalen. Og det er også elendig ressursutnyttelse.
Og så et annet poeng: Såkalt «sensitiv personinformasjon» skal ikke være lett å få tilgang til. Men ærlig talt: det finnes faktisk tekniske løsninger i dag, som vil løse dette sikkert nok. Men, det kunne også vært løst slik at det hadde vært valgfritt for hver enkelt om helseopplysningene skulle være tilgjengelig digitalt eller ikke. Så; hva venter vi på?

Katt som nyser

Vi har en kastrert hannkatt, som for noen uker siden begynte å «nyse». Ved nærmere ettersyn viste det seg at det kom en liten blod-sprut ut av snuten/nesen hver gang katten nøys. Ellers var katten «frisk». Oppførte seg normalt, spiste, etc.

Telefon til dyrlegen resulterte i at vi skulle teste om en ormekur løste problemet. Vi prøvde, men ingen bedring.

Ny telefon til dyrlegen som resulterte i hjembesøk. Det ble almen sjekk, lytting m.m. men det ble ikke funnet noe som tydet på alvorlig sykdom. Katten ble satt på antibiotika-kur. Etter første kur var det antydning til bedring, så etter avtale med dyrlegen ble det en kur til. Og da ble katten frisk!

Hvordan vi klarte å få tabletter «inn i katten», kan vi svare på hvis det kommer spørsmål om det. Men uansett så er katten frisk igjen heldigvis. 🙂

 

Stolt

Da planen var å følge opp denne flotte langrennsløperen ifm sesongåpningen på Beitostølen nå i helga, men ble stoppet av vesentlige viktigere helse-årsaker privat, er jeg allikevel veldig stolt ved å registrere at hun har reist seg formidabelt etter en lang, lang rekke problemer og motgang. Ei skikkelig tøff jente!

Jeg kjenner at jeg gleder meg voldsomt til fortsettelsen. 🙂