Hvorfor det? (nr.4)

Jeg fortsetter med dette neste blog-post i «Hvorfor det?»-serien.

Bakgrunn: Trond Viggo Torgersen har i flere år hatt et program på NRK TV som heter «Hvorfor det?». Det har inspirert meg til å reflektere over noe jeg kunne ha spurt Trond Viggo om i hans program.

Dette er saken:
Hvorfor er det slik at så fort kalenderen viser mars så mases det i media om vår? Og hvor «deilig» det er når meteorologen varsler pluss-grader? Det er jo VINTER!!! Det skal være MINUS-GRADER!!
Forrige uke var det vinterferie i Vestfold og Telemark og denne uka i Buskerud. Da er det faktisk VINTER!!!

Hvis man bor i Norge og er «ekte» nordmann liker man at vinteren varer til og med påske som et minimum. I Lardal, hvor jeg bor, arrangerte vi tur-renn 1.mai flere år på rad for noen år siden. Da brukte vi den siste snøen som lå i løypene og lagde et hyggelig arrangement.

Nå er det heldigvis bare 3,5 måned til det snur mot vinter igjen. Så da gjenstår det å få svar på spørsmålet:
Hvorfor er det slik at så fort kalenderen viser mars så mases det i media om vår? 

Jeg stiller meg helt uforståelig til slike holdninger.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hvorfor det? (nr.3)

Jeg fortsetter med dette neste blog-post i «Hvorfor det?»-serien.

Bakgrunn: Trond Viggo Torgersen har i flere år hatt et program på NRK TV som heter «Hvorfor det?». Det har inspirert meg til å reflektere over noe jeg kunne ha spurt Trond Viggo om i hans program.

Dette er saken:
Hvorfor er det slik at en del mennesker trekkes mot å ta leder-verv i styrer i bedrifter, lag og foreninger? Hva er motivasjonen, drivkraften, etc.?

En del, om ikke de fleste, er godt egnet til slike verv og de legger ned et godt stykke arbeid for «flokken» de skal lede.

Så har vi mindretallet. De som aldri skulle vært leder av «noe som helst». Destruktive mennesker, uten empati og i varierende grad psykopater. I bedrifter kan dette resultere i at slike syke mennesker ødelegger grunnlaget for et godt arbeidsmiljø ved å bedrive ufine hersketeknikker, så splid blant de ansatte og komme med påstander uten rot i virkeligheten. I ytterste konsekvens kjører slike mennesker bedrifter i grøfta og de ansatte mister jobben sin. Pass deg for slike! Med sin psykopatiske adferd er de dyktige til å finne allierte ved å bruke sin falske sjarm og komme med løgnaktige påstander.

Så da står jeg igjen med mitt spørsmål: «Hvorfor det?»

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hvorfor det? (nr.2)

Jeg fortsetter med dette neste blog-post i «Hvorfor det?»-serien.

Bakgrunn: Trond Viggo Torgersen har i flere år hatt et program på NRK TV som heter «Hvorfor det?». Det har inspirert meg til å reflektere over noe jeg kunne ha spurt Trond Viggo om i hans program.

Dette er saken:
Hvorfor er det slik at totalt ubrukelige mennesker trekkes mot «toppleder-verv/stillinger»? Dette skjer både i bedrifter, lag og foreninger med fatalt utfall. Det er ille nok at det skjer, men hvorfor trekkes slike «syke» mennesker til denne type roller/stillinger?

Så; da sitter jeg igjen med nok et spørsmål: «Hvorfor det?»

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hvorfor det? (nr.1)

Trond Viggo Torgersen har i flere år hatt et program på NRK TV som heter «Hvorfor det?». Det har inspirert meg til å reflektere over noe jeg kunne ha spurt Trond Viggo om i hans program.

Dette er saken:
Jeg har vært involvert i preparering av langrennsløyper i mange år og har undret meg over en sak. Så fort det er preparert flotte nye klassiske skispor så kommer det en underlig menneske-rase «skrævende» på ski og ødelegger (skøyter) de klassiske skisporene «sønder og sammen». «Hvorfor det?» Slike mennesker kan umulig ha selvinnsikt og kan umulig ha tanke for at alle de som kommer etterpå blir skuffet over at løypene er ødelagt!

Løypene er preparert for klassisk skiløping MED SPOR! Løypene er IKKE preparert for skøyting.  Hva er det som driver slike mennesker. Hvis en slik person nettopp hadde støpt et gulv i f.eks. en garasje. Ville den personen oppfattet det som OK at vi andre tråkket rundt i den våte sementen? Trolig ikke.

Kan de ikke smøre ski? Er det derfor de skøyter? Eller er de så late at de ikke gidder å smøre ski? Da kan de kjøpe seg felle-ski!

Så; da mangler jeg svar på min problemstilling. «Hvorfor det?»

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Bjørnebær.

Sommeren 2020 skulle vise seg å ha gode forhold for bjørnebær her vi bor i Lardal i Vestfold. Vi oppdaget tidlig på sommeren at det var mye kart, men ofte tørker bæra bort. Det skulle vise seg at det ikke ble tilfelle denne sommeren. 🙂

I løpet av ei ukes tid plukka vi ca 30 liter på et lite avgrensa område.

Det er moro når bjørnebærbuskene ser slik ut. Noen grener var så tunge av bær at de bøyde seg helt ned til bakken.

Og så store og fine bær det var i år!

Her er resultatet etter den første turen på «bjørnebær-jakt».

Så ble det flere turer med fulle spann de neste dagene.

Resultatet ble 56 glass med bjørnebær-syltetøy og en del hele bjørnebær i fryseren til desserter, kaker, m.m.

Vi forsøker også å lage bjørnebær-likør (2 glass). Glasset til venstre, som har sneket seg med på bildet, er bringebær-likør. Alle 3 glassene skal stå og «modne» i 8-10 uker.

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

AFP og sånn.

Etter at jeg avsluttet mitt arbeidsforhold i fylkeskommunen har jeg fått mange spørsmål om hvordan det er å ikke ha «fast jobb». Det spørsmålet er det enklest å svare på ved å sitere rådmann Jan Arvid Kristengård i Larvik kommune, som avslutter sin jobb-forhold i kommunen. Han ble intervjuet av Østlandsposten i sommer og ble bl.a. stilt et tilsvarende spørsmål. Han svarte slik: «Det skal bli deilig å komme litt vekk fra alle meningene. Og få utløp for litt mer galskap.»

Jeg er helt enig i dette utsagnet og for egen del kan jeg legge til at det skal bli godt å jobbe 100% med bl.a. Trollfoss Villmarksopplevelser, Vindfjellsamarbeidet og Wiik rådgivning. Dette og mer til kan du lese om på tilhørende nettsider, FB-sider og min blogg. 🙂

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hengekøye-tur på Omholtfjellet/Skrim.

Vi har valgt å «henge» oss på trenden med hengekøyer, og i forrige uke tok vi en hengekøye-tur på Omholtfjellet for å teste det ny-innkjøpte utstyret. Hengekøye, snorer og myggnett.

Her er vi i starten på turen og klare for å oppleve hengekøyas forunderlige verden. Helt ukjent «terreng» for oss, da vi har brukt telt eller ligget under åpen himmel.

Vi fant en flott plass ved Krokvann. Fine berg rett ut i vannet og tilstrekkelig med trær å montere hengekøyene i. Før vi skulle montere hengekøyene tok vi litt mat og en «pust i bakken».

Og slik ble leiren da vi var ferdige. Fine trær å knyte fast hengekøyene i. Mygg-nettet var greit å montere og villmarks-duker som tak, skulle vise seg å være nyttige.

«Utsikten» fra hengekøya var upåklagelig i solnedgangen. Den første natta i hengekøye ga oss noen erfaringer. Det ble ikke mange sammenhengende timer med søvn. Det er avgjørende å ha et godt og stivt liggeunderlag under soveposen. Vi brukte for mjuke underlag, og det var ikke optimalt. Det er også viktig å ikke ligge for langt opp i den ene enden med hodet. Da får man en litt plagsom vinkel i nakken. Det er bedre å ta beina opp i den ene enden og heller ligge litt «flatere» med hodet. Det er også viktig å sikre duken over køya, slik at snorene er stramme. Ellers blafrer den og lager plagsom lyd hvis det blir vindvær. Og det ble vindvær.

Det var trivelig å våkne i hengekøya å se ut. Først ble det soloppgang og deretter kom det ei lita regnskur. Derfor var villmarksduken god å ha.

Siden vi hadde en flott leirplass inntil vannkanten og vi hadde fått litt regn på morgenkvisten, var det ikke noe problem å lage en liten varme til frokosten. Medbrakt stormkjøkken gjorde at vi enkelt lagde middag kvelden i forvegen og varm frokost med en slags havregrøt+frokostblanding. 🙂

Alt i alt ble det en vellykka første tur med hengekøyer og det frister til gjentakelse.

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Endelig!

Endelig har vi passert sommersolverv og vi er på veg mot den kalde fine tida. Nå er det bare å se fram til gnistrende vinterdager med pudder-snø, fem kuldegrader og blå swix.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Huldresti-rekord til fots.

Karina Lie heter ei meget tøff og sprek jente fra Hvittingfoss. Sommeren 2019 gjennomførte hun og to venninner en tur ved å sykle til alle Huldretoppene i Lardal. Til de fleste toppene ble syklene lagt igjen ved foten av toppen og de løp opp/ned toppen. En tøff tur som ble gjennomført meget bra.

Men så; fikk jeg beskjed fra Karina at neste sommer ( i 2020 ), tenkte hun å løpe til alle toppene. Også i mellom hver topp! Umiddelbart tenkte jeg at det må bli en meget krevende utfordring, men på vårparten ble jeg kontaktet igjen, siden hun hadde bestemt seg for å gjennomføre.

Jeg ga råd og tips om trase-valg, rekkefølge, osv, som hun kunne ta med seg i planleggingsarbeidet.

Så; fredag 29.mai kl.14:00 gikk startskuddet ute på Oddberg-sletta og første topp var Vettakollen. Deretter gikk det slag i slag med topp etter topp og heldigvis uten nevneverdige uhell og skader. Alt tydet på at Karina hadde planlagt godt. Her følger noen bilder. (foto v/Karina Lie og Ole Wiik)

På veg opp tømmerdalen mot Pinås. Guro Sogn Bjerke hadde vært med som «hare» og motivator siden fe-rista ved FV32.

I fint driv på veg ned mot Svartangdammen.

Innskriving i boka på Raubergkastet. Upåklagelig vær. 🙂

Litt «refleksjon» på Oppsalfjell.

Og etter 91 km, 3500 høydemeter og nærmere 19 timer; endelig i mål på Tyriås.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er Karina og «guiden» ved Raubergkastet. Det står respekt av Karina’s prestasjon. Som hun sa i forkant var ikke dette et rekordforsøk på raskest mulig tid, men å gjennomføre 100%. Men hvem vet? Kanskje hun prøver igjen en annen gang med fokus på raskest mulig tid? Uansett; prøv den som vil! 🙂

Til slutt: Takk for at jeg fikk bidra med å hjelpe deg litt Karina. Det var både moro og spennende.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Et slags Pinåsløp i 2020.

Team Nordre Vestfold valgte å legge «sesong-start» for 2020/2021 og kickoff for teamet, til Pinåsløp-løypa og hos Nora og meg her i Dalen på selveste Pinseaften. Det satte vi stor pris på.

Vi fikk også hyggelig besøk av Martine Ek Hagen og Aleksander Dyrberg Ek, som bidro med sine erfaringer i langrenns-sporet, og svarte på spørsmål om «alt mulig». 🙂

Det ble gjennomført et terrengløp i Pinåsløypa med felles-start hvor også Martine deltok. Resultatene ser du nederst i denne artikkelen.

Før start ble det «spørsmål og svar» med Martine og Aleksander.

Så var det klart for start i fin-været. Ikke helt etter smitteværn-anbefalingene i start-feltet, men det ble spredning etter kun noen få meter. 🙂

Etter løpet ble det grilling, bading og sosialt samvær ved elvekanten. Det ble også premie-utdeling og litt info fra team-ledelsen.

Og slik ble resultatlista. Her er det noen knall-sterke tider. Sjekk tidene mot resultater fra tidligere Pinåsløp på nettsida til løpet.

( http://pinaaslopet.no/wwwpinaaslopetno/resultater.aspx )

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar