Digitalisering i helsevesenet.

Jeg er utdannet IT-ingeniør (det hette ikke det da) og har jobbet med «EDB» siden 1979. I dag er jeg IT-sjef i en stor virksomhet med 1600 ansatte og leder en IT-avdeling med 12 ansatte. Det som forundrer/provoserer meg er hvor lite effektivt og digitalisert Norges helsevesen er i 2016. (snart 2017)

Min kone og jeg har i løpet av de siste 4-5 årene vært gjennom to ankelbrudd med tilhørende operasjoner og «installering av jernvarer» og ondartet føflekk-kreft, og vi har blitt kjent med hvordan vårt helsevesen fungerer på godt og vondt.

Jeg er kjent med hvor «hysterisk» forholdet er i samfunnet til digitaliserte helseopplysninger om «menig-mann», men ærlig talt!!!

Hver gang mine kone og jeg har vært på sykehus, så «rykker vi tilbake til start». Det oppleves som vi aldri har vært i kontakt med lege/sykehus. Alle opplysninger må registreres på nytt, hver gang vi er i møte med helsepersonell. For min del ble mine opplysninger registrert seks (6)! ganger på sykehuset når jeg brakk ankelen. Selv om «alt» ble registrert da jeg kom inn på akutt-mottaket, ble altså samme opplysninger registrert fem (5)!! ganger til i forskjellige sammenhenger. Det samme har skjedd med min kone ifm hennes ankelbrudd og kreftsykdom.

Hva er feil? Jo; vi klarer ikke å utnytte teknologi til det beste for pasient og lege. En god regel ifm data-lagring er at informasjon skal lagres en gang ett sted. Lagrer man samme informasjon to steder, er «moroa» i gang ved at man ikke vet hva som er originalen. Og det er også elendig ressursutnyttelse.
Og så et annet poeng: Såkalt «sensitiv personinformasjon» skal ikke være lett å få tilgang til. Men ærlig talt: det finnes faktisk tekniske løsninger i dag, som vil løse dette sikkert nok. Men, det kunne også vært løst slik at det hadde vært valgfritt for hver enkelt om helseopplysningene skulle være tilgjengelig digitalt eller ikke. Så; hva venter vi på?

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Katt som nyser

Vi har en kastrert hannkatt, som for noen uker siden begynte å «nyse». Ved nærmere ettersyn viste det seg at det kom en liten blod-sprut ut av snuten/nesen hver gang katten nøys. Ellers var katten «frisk». Oppførte seg normalt, spiste, etc.

Telefon til dyrlegen resulterte i at vi skulle teste om en ormekur løste problemet. Vi prøvde, men ingen bedring.

Ny telefon til dyrlegen som resulterte i hjembesøk. Det ble almen sjekk, lytting m.m. men det ble ikke funnet noe som tydet på alvorlig sykdom. Katten ble satt på antibiotika-kur. Etter første kur var det antydning til bedring, så etter avtale med dyrlegen ble det en kur til. Og da ble katten frisk!

Hvordan vi klarte å få tabletter «inn i katten», kan vi svare på hvis det kommer spørsmål om det. Men uansett så er katten frisk igjen heldigvis. 🙂

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Stolt

Da planen var å følge opp denne flotte langrennsløperen ifm sesongåpningen på Beitostølen nå i helga, men ble stoppet av vesentlige viktigere helse-årsaker privat, er jeg allikevel veldig stolt ved å registrere at hun har reist seg formidabelt etter en lang, lang rekke problemer og motgang. Ei skikkelig tøff jente!

Jeg kjenner at jeg gleder meg voldsomt til fortsettelsen. 🙂

20160927technet-marthe-kristoffersen12

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Nå er det nok.

Etter å ha opplevd mennesker i en mannsalder på godt og vondt, vil jeg dele noen oppfatninger og erfaringer.

Da jeg fikk lappen i 1974, hadde jeg en kjørelærer fra Løten. Han var en original og en klok mann. Da jeg satte meg foran rattet i kjøreskole-bilen for første gang, og var vant med pedalene i vår Vauxhall Viva (ekstremt tunge pedaler), ble det en «take-off» med svidd gummi og påfølgende bråbrems av kjørelæreren og med kommentaren «Hva fae%&¤##en er det du gjør!!!????». Jeg svarte litt forvirra: «Jeg trodde…..» Lenger kom jeg ikke, for da kom følgende visdomsord fra Løten-sokningen:
«Du ska itte tru og tenkje; du ska sjå og væta!!!»

Og da nærmer jeg meg poenget. Noe av det som irriterer meg mest, er mennesker som baserer livet sitt på første del av visdomsordene over og ikke den andre delen. De klarer ikke å forholde seg til fakta og sannheter. Slikt er utrolig irriterende og provoserende. Og enda værre blir det når slike mennesker fortsetter med galskapen og snakker med andre mennesker om sin oppfatning av virkeligheten.
Altså: «tru og tenkje» kontra «sjå og væta».

Det finnes flere «utgaver» av disse menneskene:

  1. «Verdensmesteren»: Basert på sviktende og feilaktig grunnlag har slike mennesker en egen versjon av virkeligheten og vet best hva som er «riktig». Og ikke minst det viktigste; «riktig» for deg! Dette kan få meget alvorlige konsekvenser. De har altså en hjerne bestående av «tru og tenkje».
  2. «Slarver’n»: Snakker med andre mennesker om egne og feilaktige versjoner av virkeligheten, og er profesjonelle rykte-startere. Ikke alle slike mennesker er klar over hva de gjør, men veldig mange er det. Altså enda en gruppe mennesker som ikke har evnen til og «sjå og væta».
  3. «Ta for gitt.»: Dette er vel sannsynligvis den aller verste egenskapen. Uten å verifisere med «sjå og væta» er denne mennesketypen i stand til å ta deg for gitt, for de vet jo så inderlig godt hva du står for og mener, etc. Uten å ha snakket med deg!

Jeg kunne fortsatt med flere variasjoner over dette temaet, men jeg tror jeg har satt fokus tydelig nok på dette. En finner slike mennesker over alt i verden, i alle samfunnslag og i absolutt alle livets sammenhenger. Det slike mennesker ikke bryr seg om er at de ødelegger andres liv.
Men; hva er så løsningen?
Jo; såre enkel: Du, som hører med til de tre typene mennesker beskrevet over, skal gjennomføre en samtale med de involverte og sjekke ut om det du «trur og tenkjer» er det samme som å «sjå og væta». Altså den 100% sikre sannheten. Da vil verden bli et bedre sted å være.

Og så til slutt en avrunding og en slags konklusjon hvordan jeg subjektivt oppfatter dette: Trist, men sant. Eller som Metallica synger: «Sad but true».

Hey, I’m your life
I’m the one who takes you there
Hey, I’m your life
I’m the one who cares

They, they betray
I’m your only true friend now
They, they’ll betray
I’m forever there

I’m your dream, make you real
I’m your eyes when you must steal
I’m your pain when you can’t feel
Sad but true

I’m your dream, mind astray
I’m your eyes while you’re away
I’m your pain while you repay
You know it’s sad but true, sad but true

You, you’re my mask
You’re my cover, my shelter
You, you’re my mask
You’re the one who’s blamed

Do, do my work
Do my dirty work, scapegoat
Do, do my deeds
For you’re the one who’s shamed

I’m your dream, make you real
I’m your eyes when you must steal
I’m your pain when you can’t feel
Sad but true

I’m your dream, mind astray
I’m your eyes while you’re away
I’m your pain while you repay
You know it’s sad but true, sad but true

I’m your dreams, I’m your eyes, I’m your pain
I’m your dreams, I’m your eyes, I’m your pain
You know it’s sad but true

Hate, I’m your hate
I’m your hate when you want love
Pay, pay the price
Pay for nothing’s fair

Hey, I’m your life
I’m the one who took you there
Hey, I’m your life
And I no longer care

I’m your dream, make you real
I’m your eyes when you must steal
I’m your pain when you can’t feel
Sad but true

I’m your truth, telling lies
I’m your reasoned alibis
I’m inside, open your eyes
I’m you, sad but true

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Sommercamp 2016

Endelig var tiden inne for «Sommercamp 2016» for tre spente jenter.
(saken oppdateres nederst etter hvert)

Mandag 25.juli: Jentene ble «utvekslet» på Kløfta i 12-13-tida.
ibilenfør

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er de i bilen før «utveksling».

Så tok Ole over og kjørte hjem til Dalen i et vekslende vær med kraftig regn- og torden-byger på slutten. Hjemme ventet Nora med deilig mat. Vi rakk et lite bad før maten.
Etter at alle var blitt mette, ventet vev-kurs. Her følger bilder fra kurset hvor alle river og ordner filler og Nora instruerer oppstarten:
tuva-filler
julie-fillermathilde-filler

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter middag og litt mere vev, ble det avslapping og dessert i peisestua, før det var tre trøtte jenter som tørnet inn på blå-rommet.

Tirsdag 26/7: «Ut på tur, aldri sur». Etter ei god natt og en solid frokost, var det klart for Pinås-løypa. Nora var naturligvis igjen hjemme, mens Ole tok med seg jentene på en fin tur rundt Pinås og delvis skya pent vær. Her er litt tur-bilder:

utpåpinåstur

Før avgang.

norabakken

«Nora-bakken». 😦

trejenterpåpinås

 

Rast på toppen.

toppenavpinås

 

På toppen.

Nede etter turen ble det deilig bad i elva før for-middagsmat og kursdag 2 i veving. 🙂

Så ble det middag i den ny-innreda gapahuken på Gaupetryne:

51gaupetryne

Onsdag 27.juli: Første del av dagen ble brukt i Høyt & Lavt hvor jentene ble kvitt påstått høydeskrekk og annet. De var skikkelig flinke til å klatre:

60parken

62parken

Dagen ble avslutta med middag i peisestua. Meny: Marinert indrefilet av elg stekt på bålpanne:68indrefilet

Torsdag 28.juli: Team Dalen spiser frokost:75teamdalen
Så ble det treningstur over Ruketuten:

70ruketutenEtter litt mat ble det drage-trim med ny-innkjøpte drager. Litt for lite vind dessverre, men, men:76drage2

Så ble det litt mere håndarbeidsaktiviteter i regi av Nora og innspurten på «vevstua». «Vev-lærerinnen» gjentok veldig mange ganger at produktene ikke var filleryer til gulv, men brikker til bord o.l. Her er bilder fra avslutningen og tre fornøyde «veversker»:

80-vev-avslutning-6 80-vev-avslutning-483-vev-ferdig3

Jentene ble spurt ved frokosten om: «Hvis dere fikk velge hva dere skulle ha til middag i dag; hva skulle det vært?» Svaret kom i kor: «Taco!» Da var den avgjørelsen tatt, men med en liten «hake» 🙂 «Da er oppgaven at dere lager middag i dag.» sa Ole. Og; de tok utfordringa. Etter en tur på butikken for å kjøpe inn det som manglet, satte de i gang og til slutt var det «vær så god»:82-taco2

82-taco1

82-taco13

Nora og jeg takker for «lånet» av tre kjekke jenter og håper vi leverer de tilbake uten at de har fått altfor for mange nye «uvaner». (he-he-he)

Publisert i Uncategorized | 7 kommentarer

Landslagssamling i Svarstad

Etter mange års dialog om mulig landslagssamling i Svarstad, har det endelig blitt en realitet. Mandag 20.juni 2016 kom Norges Skiforbunds «elite kvinner» til bygda. http://www.skiforbundet.no/langrenn/landslagene/allround–kvinner/

I løpet av uka skal det gjennomføres to økter om dagen med rulleski og løping, og i tillegg noe styrke.

Første løpetur ble gjennomført i øsende regnvær med start fra skisenteret, og videre over Aschjemåsen, Oppsalfjell, forbi Rognestulen og tilbake til start. Tid: 1:45 Underlaget hadde blitt veldig sleipt, og det var mye vann, så turen ble tyngre enn forventa. Laget hadde også med seg en amerikansk gjest; Jessica Diggins.

Tempoet skulle være rolig, men en «etablert» kar som meg, med et komplisert ankelbrudd i bagasjen, hadde en tøff jobb med å følge, selv om jeg skulle løpe bakerst med sikringsradio. Underveis måtte Jessica på do, og jeg stoppet for å vente og fange henne opp igjen, og det var da jeg «fikk det». Hun skulle jo ta igjen de andre og satte opp farten, og med meg hengende etter, fikk jeg mjølkesyre opp til øra.

Men vi hadde en kjempefin tur sammen i tungt regnvær, og her er en fornøyd og våt gjeng:

DSCN6160

 

Uka forløp i henhold til planen fra NSF, men det var ikke rom for at noen av de «fristende» tilbudene vi hadde planlagt, som ble forelagt NSF, ble satt ut i livet. Det var (naturligvis) kun fokus på eget opplegg med trening, spising, soving og «besøk på WC». 🙂

Laget hadde mange fine rulleski-økter og løpeturer. De var blant annet på løpeturer over Aschjemåsen, Oppsalfjell, Ruketuten og Pinås. Her er noen bilder fra rulleski- og løpe-økt torsdag 23.juni (foto: Dan Riis):

 

samling-20160623-pinaas-3 samling-20160623-pinaas-2 samling-20160623-pinaas-1 samling-20160623-ved-svartangen samling-20160623-alle-på-brua-4 samling-20160623-rulleski-gåserud-3 samling-20160623-rulleski-gåserud-2 samling-20160623-rulleski-gåserud

En liten subjektiv refleksjon til slutt: I ei selvutnevnt skibygd som Svarstad, som har mange som satser på langrenn og som er interessert i skisport, var det oppsiktsvekkende få som var interessert i at verdens beste landslag i langrenn på kvinnesiden var i bygda ei uke. Dette var så «synlig» at laget selv undret seg over dette.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Ankelbrudd 2

Nei; dette er ingen filmtittel til en oppfølger, men noe i nærheten. Jeg trodde ikke jeg skulle skrive mer om ankelbrudd etter min opplevelse, beskrevet her på min blogg. Og jeg som skriver dette innlegget er altså Ole. Jeg skriver i «dato-rekkefølge» med det nyeste innlegget nederst.

Se ankelbrudd.

Lørdag 30.april skulle Nora (kona) og jeg ta en liten treningstur i Pinåsløypa før kvelden. Vi hadde ikke så mye tid før det ble mørkt, så vi ble enige om å gå opp og ned på sørsiden. På veg ned igjen var hun uheldig og datt og fikk en vridning i leggen. Hun svimte også av et øyeblikk og datt igjen etter å ha reist seg opp. Da fikk hun også en smell i hodet. 😦

Etter å ha roet litt ned begynte vi ferden hjem nedover i det bratte og litt ulendte terrenget. Hun hadde veldig vondt men ville gå. Jeg foreslo at jeg skulle løpe ned å hente telefon, slik at vi kunne ringe etter luftambulanse, men hun stod på sitt. Jeg fikk ordnet en kjepp og så hang hun på meg nedover. Etter to timer klarte vi å komme ned, og jeg løp etter bilen og krykker, og hentet henne ved løypedelet inne i vegen.

Så ble det 113 og vi dro i 22-tida til akuttmottaket på sykehuset i Tønsberg. Der ble det venting, venting og venting. Endelig ble det tatt røntgen og dessverre viste det seg at det minst var to brudd. Ett i det tynne ytre leggbenet (fibula) og en sprekk i selve ankel-kulen. Hun ble gipset fra kneet og ned. Etter litt prøver av hodet inkl. blodprøver, reiste vi hjem og var hjemme igjen ca 0400 søndag morgen.

Søndag 1.mai: Etter noen timers søvn ble det litt til-rigging hjemme, og gjøre situasjonen best mulig for pasienten.

Mandag 2.mai: Med bakgrunn i Noras jobb, fikk vi rigget oss til å jeg kjørte henne til butikken. Så, kl.15:30 ble det tur til sykehuset i Tønsberg igjen for CT av bena. Da var det bare å vente på resultatene og om det blir operasjon og evt når.

Tirsdag 3.mai: Fikk telefon fra Ortopeden på SIV om at det blir operasjon. Jeg reiste på apoteket og hentet blodfortynnings-sprøyter. Operasjon blir fredag 6.mai.

Torsdag 5.mai: Sofa-liv for Nora i dag. Benet verker og det går i litt smertestillende av og til. Verst er det når benet må ned mot gulvet ifm forflytning. Da sprenger og stikker det VELDIG. Sofa-livet har startet med faktura-behandling og regnskaps-oppgaver for butikken. For øvrig har «doktor Wiik» anbefalt mest mulig hvile og ro i dag, før operasjonen i morgen.

Dessverre kom telefonen vi helst ikke ønsket å få i ettermiddag fra SIV i Tønsberg: Pga mange akutt-operasjoner må Noras operasjon utsettes til mandag.

Fredag 6.mai: Sofa-livet til Nora fortsetter. Det er skremmende å se hvor lite kvalitet det er i arbeidsprosessene på SIV Tønsberg. Da vi var på akutt-mottaket lørdag/søndag spurte vi om hun skulle ha med seg smertestillende og blodfortynnings-sprøyter, men fikk negativt svar. Underlig sa jeg, for da jeg opplevde ankelbrudd for 3-4 år siden fikk jeg «automatisk» med meg begge deler hjem om natta. Men på tirsdag (!) fikk Nora via telefon ordnet sprøyter og heldigvis hadde jeg rester av «Tramadol 50mg» liggende hjemme etter mitt ankelbrudd. Det skulle jo vise seg at disse tablettene var meget nødvendig. I dag har jeg ringt for å få tak i flere tabletter.
Vår gode fastlege ringte inn resept og jammen kom ikke kommunen med en rullestol vi kan benytte også. 🙂

Mandag 9.mai: Etter tidenes «vente-helg» var endelig dagen her. Operasjon!(?) Oppmøte på SIV Tønsberg kl.07:00. Vi stresset og kom oss av gårde etter hvert. Hvis man ikke har prøvd det, vet man heller ikke hvor lang tid det tar med en person med store smerter samtidig som personen ikke kan komme seg fram vesentlig på egenhånd. «Ting tar tid.»
Men så var vi endelig der, og ventet, ventet, ventet…………………… Hvorfor i all verden skulle vi møte kl.07:00 når legene har «morgen-møte» og planlegger dagens operasjoner kl.08:00???? Vi satt på et lite, varmt venterom fram til ca.kl.08:30, da en av pleierne kom inn og så at Nora ikke akkurat hadde det bra. «Kanskje du vil legge deg litt?» var det mest intelligente spørsmålet vi hadde fått så langt. Dermed fikk Nora disponere seng på et 4-sengs rom, og kunne endelig få beinet høyt nok opp.
Så fulgte en serie beskjeder og kontra-beskjeder, slik som «det tar nok litt tid», «du må regne med å vente en god stund», «veldig mange operasjoner i dag», etc. Men endelig kom beskjeden om at Nora var satt opp på «operasjons-planen» i løpet av dagen. (Det var altså ikke kvalitet-sikret før vi reiste ut på SIV.) Hun fikk så en cocktail med 7 forskjellige tabletter, «pasient-uniform» og fikk jammen lov til å legge seg under dyna. (Det fikk hun ikke lov til i første omgang.) Da var tiden inne for at jeg kunne reise på «andre oppdrag». «Søstrene» fortsatte med å sprette opp gipsen, slik at hevelsen kunne kontrolleres, men ingen lege kom for å sjekke. Etter mye mas fra Nora kom det endelig en lege, aller nådigst, for kun å gi beskjed om at: «det blir nok ikke operasjon i dag allikevel». (NB! Hun hadde altså for kun en liten stund tilbake i tid, blitt fora med tabletter målretta for operasjon! En veldig rotete pasientbehandling.) Og etter ei stund fikk hun to skiver med brød, for skikkelig å stadfeste at det ikke skulle bli operasjon!

Og i timene som fulgte regna jeg med at Nora ble operert og at jeg skulle få beskjed om når hun hadde våknet etter operasjonen. Men nei da! Da klokka va ca.1700 fikk jeg SMS fra Nora om at det ikke ble noen operasjon i dag. Utrolig ergelig og elendig planlegging og pasientbehandling av sykehuset. Jeg reise inn og var hos Nora ei stund på kvelden. Hun hadde fått beskjed om at hun bare kunne spise frokost i morgen. Så altså; blir det ikke operasjon før tidligst langt utpå dagen, hvis i det hele tatt i morgen. 😦

Men, selv om man ligger på sykehus, stopper ikke verden. Så jeg fikk rigga til et enkelt «sykehus-kontor», slik at en del nødvendige digitale oppgaver kunne utføres:nora-SIV-1

Tirsdag 10.mai: Ny dag, nye muligheter og nytt håp. Blir det operasjon i dag tro?
Klokka har passert 13:00 og ingen ting har skjedd. «Uoffisielle» beskjed fra pleierne tyder på operasjon først i morra. Kl.15:15 kom en lege innom og sa at det var en mulighet for at det ble operasjon i dag. Men han var ikke sikker, for etter kl.21:00 var det bare akutt-operasjoner. Makan!

Jeg reiste ut til sykehuset og var der i et par timer. Vi venta og venta….
Og så plutselig kom beskjeden i 19:15-tida: «Du skal til operasjon». 🙂
Nora ble trilla avgårde og  jeg tok sakene hennes med til avdelingen hun skulle til etter operasjonen. Så da er det bare å vente på beskjed…………

Onsdag 11.mai: Ingen beskjeder eller info i løpet av natta. Jeg ringte avdelingen kl.07:30, da det stod på nettsida at det var starten på åpningstiden. Traff en dame, som sa at «jeg har akkurat kommet på jobb så jeg vet ingen ting». Hva!!!! – tenkte jeg. I 2016 og så har de ikke oppdatert digital informasjon om alle pasienter på egen sengepost? Det burde jo foreligge status på alle pasienter slik at de som kom på jobb på neste skift, kunne lese seg opp på status. Utrolig dårlig.
Så rett før 0800 fikk jeg både beskjed og telefon fra Nora. Operasjonen hadde tatt innpå 2 timer. Spinalbedøvelsen hadde ikke virket ordentlig så hun måtte si i fra at hun kjente at de skjærte. Da tenker jeg følgende: Er det bare lærlinger der? De fiksa bedøvelsen/narkosen og så gikk operasjonen «greit». Endelig status vet vi ikke før visitten har gått, men det ble sagt i går at de skulle skru inn 2 skruer og ei plate og i tillegg syndesmoseskrue på tvers, slik jeg fikk. Og det er noe dumme greier der og da, for det går 12 nye uker før du kan sette foten i bakken og skruen tas ut. Men resultatet blir jo et bedre ben. Nora var fortsatt «groggy» og ventet på mat(!). Hun hadde fått en youghurt da hun kom til seg selv i 3-tida i natt.
Det er så mange pasienter at hun må ligge på gangen foreløpig. Ja, ja; der har man de blå-blå idiotene vi har som regjering, med bl.a. partiet for «folk flest» (FRP). Den rød-grønne regjeringa hadde makta da jeg var inne med mitt ankelbrudd og da var situasjonen en helt annen. Håper vi får tilbake en regjering «med hjerne» ved neste valg.
Så nå venter vi på visitten og status, men Nora blir jo tatt vare på der hun er, og jeg reiser ut i ettermiddag i visitt-tida. Jeg kom utenfor visitt-tida her om dagen og da fikk jeg «kjeft» av personalet.
I 17-tida var jeg og besøkte Nora som var i «god» form. En litt lettere gips og 3 skruer i foten. Den ene skal ut etter 12 uker, mens foten ikke skal belastes, så der røyk nok de fleste planer for sommeren 2016. Men; det er «bare» et beinbrudd. Det fins verre scenarioer.
Vi tror at det blir hjemreise i morra.

Torsdag 12.mai: I 15-tida henta jeg Nora på sykehuset. I mine øyne minst en dag for tidlig. Hun var tydelig prega av operasjonen, bedøvelse, smerter og alt annet. Det mest idiotiske var at en lege i går presterte å si at «du bør egentlig reise hjem i dag du». 😦
Jeg fikk henne hjem og «installert» på sofaen i stua. Etter litt brødmat gikk hun inn i drømmeland i flere timer. Det bør helst ikke skje noe nevneverdig i kveld.

Fredag 13.mai: Etter ei natt med ganske god søvn, startet Noras vei tilbake til 100% frisk. 🙂 Utfordringen er å klare og forholde seg til legens råd om å holde seg i ro. Så til tross for også mine advarsler, «måtte» hun stryke ei bunadskjorte til utleie. Jeg prøvde å si at det kan hende det finnes et annet menneske et sted i verden, som kunne tatt det oppdraget. Men, jeg nådde ikke fram. Så da ble det midlertidig «strykeavdeling» i stua.

bunadskjorte
Pinsehelga: Helga forløp rolig med sofaliv, og med hyggelig besøk og noen turer ut i rullestol.

Søndag 29.mai: Noen dager til har gått og Nora har avsluttet perioden med smertestillende og blodfortynnings-sprøyter. Hun prøver å være mere aktiv og delta i diverse aktiviteter her hjemme. Smertene i foten har avtatt betydelig. Det har blitt noen dager på Husfliden hvor jeg har vært sjåfør fram og tilbake. Det har vi fått til å fungere med min jobb. Nora har «klødd i fingrene» etter å kunne jobbe i haven og ordne i bedd m.m. Så i går fikk vi ordnet det til, slik at hun brukte et liggeunderlag og «krøp langs bakken» fra bedd til bedd, mens jeg sådde og plantet i kjøkkenhagen. Torsdag til uka skal det tas nye bilder av foten. Her er Nora i full aksjon i beddet:blomsterbedd - kompr

 

Tirsdag 31.mai: Med velvillighet fra en bilselger vi kjenner, fikk jeg ordnet en bytte-låne-avtale ved at vi leverte inn Noras bil og fikk igjen en bil med automatgir som vi kan disponere fram til at hun kan benytte venstre ben på clutchen.

Torsdag 2. juni: Nora var på kontroll på Larvik sykehus i dag. Det ble ikke tatt noen nye bilder, men gipsen ble tatt av og stinga fjerna. Det var minst 7-8 sting på hver side av ankelen, og det var langt fra «behagelig» og fjerne de. Så hadde de på ny gips. Da vi var på veg hjem og stod i ekspedisjonen for å betale, kom legen ut etter oss og sa at vi måtte inn igjen. Han hadde glemt at Nora hadde et brudd i det ene leggbenet midt på leggen i tillegg til de 3 brudda i ankelen, så han måtte ha på en litt lengre gips. Så da ble den nye gipsen skjært av og enda en ny gips ble lagt på. Og SÅ, kunne vi reise hjem.

Her «går» stinga:

sting2 sting1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fredag 24.juni: Så var dagen der; gipsen skal av! Her er et klassisk «før-bilde»:

før-gipsen-skal-avVi reiste til sykehuset i Tønsberg og rett inn til «av-gipsing»:

gipsen-skjæres-av

Deretter ble det tatt nye røntgen-bilder, og til slutt samtale med legen som hadde operert benet. Han hadde gode nyheter ved at bildene viste et godt resultat og at Nora kunne begynne å trene på å gå, før operasjonen i august: Hun kunne legge ca 40% av fullt trykk på foten, og etter hvert prøve å ta seg fram med ei krykke. Men, det vil nok ta ei tid, da foten er veldig hoven og skakk. Her er et klassisk «etter-bilde»:

uten-gips

Og slik ser Noras «syltelabb» ut i dag:

syltelabb

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så nå følger dager med forsiktig opptrening, litt etter litt.

Fredag 8.juli: Nora tar seg greit fram ved bruk av krykkene og ved å sette foten i bakken med lett trykk og avlastning med krykkene. Hun prøver å «gå» en del, men hevelsen er der fortsatt og presser på utover dagen når foten blir brukt mye. Fortsatt er ikke dato for neste operasjon bestemt. Det er et håp om at brev om dette kommer til uka. Hun har startet litt «sirkeltrening» sittende på gulvet og lett sykling inne.

Torsdag 28.juli: Operasjon med at skrue skal tas ut blir 2.august etter mye «att og fram». Vi har funnet ut at det absolutt IKKE er fritt sykehusvalg i Norge.

Lørdag 30.juli: Tross ankelbruddet klarer Nora, med «hjelpemidler», å ta seg fram i bringebær-krattet. Her er dagens fangst: 8kg bringebær. 8kg-bringebær

Tirsdag 2.august: «Skrue-dagen» er endelig her. Nora hadde innkalling til sykehuset i Skien med oppmøte kl.08:00 og sykehuset i Skien skulle vise seg å ha en litt annen «kundebehandling» enn det Nora opplevde i Tønsberg. Alt gikk etter hverandre og meget god informasjon underveis. Terningkast 6. Etter for-undersøkelse, blodprøver og EKG ble hun trillet inn til operasjon kl.09:35 og var ferdig behandlet og våken igjen en liten time etter. Det ble tatt lokalbedøvelse og satt et drypp i armen. Deretter var det to timer «oppvåkning» på et eget rom med mat-servering både til pasient og «sjåfør», og jammen ble det tilbudt lunsj også! Deretter reiste vi hjem og Nora tok det rolig resten av dagen. Det skulle vise seg at hun heldigvis slapp smerter etter operasjonen. Hun tok kun 1 tablett 1g paracet på ettermiddagen. Hun har en liten kompress/bandasje for å dekke over to nye sting. Her er pasienten og skruen som ble tatt ut:skruen-ute

syndesmoseskruenOnsdag 3.august: Nora klarer å ta seg fram uten å bruke krykker i dag! Helt utrolig forbedring, bare fra i går. Foreløpig ser det ut som «bambi på isen», men det bedrer seg for hver time. Det sier litt om legen som opererte. Her er bena slik de ser ut i dag. Det ene benet mere hovent enn det andre:bena-20160803

Fredag 5.august: Nora har kjøpt gå-staver for å effektivisere gå-treninga. Her er hun på treningstur på hytta på Jessnes. Hun har heldigvis ikke særlig vondt.jessnes-med-nye-gåstaver

 

Onsdag 10.august: De siste dagene har Nora trent ved å prøve å gå. Benet er veldig hovent og stivt og lite fleksibelt. Hun har også hatt ei økt på ergometersykkel. I kveld var hun på første behandling hos Medvac. ( http://www.ralle-medvac.no/ )

Søndag 21.august: 1,5 uke har gått og Nora har hatt andre behandling hos Medvac og også hatt første time hos fysioterapeut. Foten har så vidt begynt å bli litt mindre hoven. Hun prøver også å gå en del og går haltende uten krykker. I dag var det ny «pers» ved at hun klarte å gå over Pinås for første gang etter bruddet. Rart å komme til stedet hvor hun datt 30.april. Hun valgte å gå bilveien ned på baksida og brukte ca 3,5 time på turen. Tøft!

Torsdag 29.september: En drøy måned har gått med opptrening, fysikalsk behandling og besøk hos Medvac (Ralle). Sakte men sikkert blir foten bedre og bedre og litt mindre hoven. Nora har blant annet vært med på dyreleiting og gått i skauen i 9 timer (!) og i ulendt terreng. Hun har også vært rundt hele Pinåsløypa. Fokus på trening prioriteres framover.

Torsdag 16. februar: Høsten 2016 gikk med til fokus på trening når det var mulig. Skisesongen startet i november og det gikk fint å gå på ski. Litt utfordrende med å gå fiskebein i bratte bakker. «Eksamen» var sist søndag da Nora gjennomførte Vindfjelløpet for 41.gang og på nesten samme tid som i fjor. Kun ett minutt forskjell.

 

(fortsettelse følger etter hvert………………)

Publisert i Uncategorized | 7 kommentarer